Psalms 55

למנצח בנגינת משכיל לדוד האזינה אלהים תפלתי ואל תתעלם מתחנתי׃
Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.
הקשיבה לי וענני אריד בשיחי ואהימה׃
Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
מקול אויב מפני עקת רשע כי ימיטו עלי און ובאף ישטמוני׃
Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
לבי יחיל בקרבי ואימות מות נפלו עלי׃
for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
יראה ורעד יבא בי ותכסני פלצות׃
Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
ואמר מי יתן לי אבר כיונה אעופה ואשכנה׃
Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
הנה ארחיק נדד אלין במדבר סלה׃
Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
אחישה מפלט לי מרוח סעה מסער׃
Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.
בלע אדני פלג לשונם כי ראיתי חמס וריב בעיר׃
Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
יומם ולילה יסובבה על חומתיה ואון ועמל בקרבה׃
Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
הוות בקרבה ולא ימיש מרחבה תך ומרמה׃
Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
כי לא אויב יחרפני ואשא לא משנאי עלי הגדיל ואסתר ממנו׃
Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
ואתה אנוש כערכי אלופי ומידעי׃
For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
אשר יחדו נמתיק סוד בבית אלהים נהלך ברגש׃
men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
ישימות עלימו ירדו שאול חיים כי רעות במגורם בקרבם׃
vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
אני אל אלהים אקרא ויהוה יושיעני׃
Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.
ערב ובקר וצהרים אשיחה ואהמה וישמע קולי׃
Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
פדה בשלום נפשי מקרב לי כי ברבים היו עמדי׃
Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
ישמע אל ויענם וישב קדם סלה אשר אין חליפות למו ולא יראו אלהים׃
Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
שלח ידיו בשלמיו חלל בריתו׃
Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.
חלקו מחמאת פיו וקרב לבו רכו דבריו משמן והמה פתחות׃
Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.
השלך על יהוה יהבך והוא יכלכלך לא יתן לעולם מוט לצדיק׃
Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
ואתה אלהים תורדם לבאר שחת אנשי דמים ומרמה לא יחצו ימיהם ואני אבטח בך׃
Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes. Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.