Psalms 88

Cantique. Psaume des fils de Koré. Au chef des chantres. Pour chanter sur la flûte. Cantique d'Héman, l'Ezrachite. Eternel, Dieu de mon salut! Je crie jour et nuit devant toi.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten.
Que ma prière parvienne en ta présence! Prête l'oreille à mes supplications!
Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
Car mon âme est rassasiée de maux, Et ma vie s'approche du séjour des morts.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
Je suis mis au rang de ceux qui descendent dans la fosse, Je suis comme un homme qui n'a plus de force.
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.
Je suis étendu parmi les morts, Semblable à ceux qui sont tués et couchés dans le sépulcre, A ceux dont tu n'as plus le souvenir, Et qui sont séparés de ta main.
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
Tu m'as jeté dans une fosse profonde, Dans les ténèbres, dans les abîmes.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
Ta fureur s'appesantit sur moi, Et tu m'accables de tous tes flots. Pause.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
Tu as éloigné de moi mes amis, Tu m'as rendu pour eux un objet d'horreur; Je suis enfermé et je ne puis sortir.
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.
Mes yeux se consument dans la souffrance; Je t'invoque tous les jours, ô Eternel! J'étends vers toi les mains.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
Est-ce pour les morts que tu fais des miracles? Les morts se lèvent-ils pour te louer? Pause.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
Parle-t-on de ta bonté dans le sépulcre, De ta fidélité dans l'abîme?
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.
Tes prodiges sont-ils connus dans les ténèbres, Et ta justice dans la terre de l'oubli?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
O Eternel! j'implore ton secours, Et le matin ma prière s'élève à toi.
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
Pourquoi, Eternel, repousses-tu mon âme? Pourquoi me caches-tu ta face?
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
Je suis malheureux et moribond dès ma jeunesse, Je suis chargé de tes terreurs, je suis troublé.
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
Tes fureurs passent sur moi, Tes terreurs m'anéantissent;
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
Elles m'environnent tout le jour comme des eaux, Elles m'enveloppent toutes à la fois.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
Tu as éloigné de moi amis et compagnons; Mes intimes ont disparu.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.