Romans 9

veritatem dico in Christo non mentior testimonium mihi perhibente conscientia mea in Spiritu Sancto

Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,

quoniam tristitia est mihi magna et continuus dolor cordi meo

at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.

optabam enim ipse ego anathema esse a Christo pro fratribus meis qui sunt cognati mei secundum carnem

For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,

qui sunt Israhelitae quorum adoptio est filiorum et gloria et testamenta et legislatio et obsequium et promissa

de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,

quorum patres et ex quibus Christus secundum carnem qui est super omnia Deus benedictus in saecula amen

de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.

non autem quod exciderit verbum Dei non enim omnes qui ex Israhel hii sunt Israhel

Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;

neque quia semen sunt Abrahae omnes filii sed in Isaac vocabitur tibi semen

heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,

id est non qui filii carnis hii filii Dei sed qui filii sunt promissionis aestimantur in semine

det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;

promissionis enim verbum hoc est secundum hoc tempus veniam et erit Sarrae filius

for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.

non solum autem sed et Rebecca ex uno concubitum habens Isaac patre nostro

Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.

cum enim nondum nati fuissent aut aliquid egissent bonum aut malum ut secundum electionem propositum Dei maneret

For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -

non ex operibus sed ex vocante dictum est ei quia maior serviet minori

da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;

sicut scriptum est Iacob dilexi Esau autem odio habui

som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.

quid ergo dicemus numquid iniquitas apud Deum absit

Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!

Mosi enim dicit miserebor cuius misereor et misericordiam praestabo cuius miserebor

for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.

igitur non volentis neque currentis sed miserentis Dei

Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.

dicit enim scriptura Pharaoni quia in hoc ipsum excitavi te ut ostendam in te virtutem meam et ut adnuntietur nomen meum in universa terra

For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.

ergo cuius vult miseretur et quem vult indurat

Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.

dicis itaque mihi quid adhuc queritur voluntati enim eius quis resistit

Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?

o homo tu quis es qui respondeas Deo numquid dicit figmentum ei qui se finxit quid me fecisti sic

Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?

an non habet potestatem figulus luti ex eadem massa facere aliud quidem vas in honorem aliud vero in contumeliam

Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?

quod si volens Deus ostendere iram et notam facere potentiam suam sustinuit in multa patientia vasa irae aptata in interitum

Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,

ut ostenderet divitias gloriae suae in vasa misericordiae quae praeparavit in gloriam

så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?

quos et vocavit nos non solum ex Iudaeis sed etiam ex gentibus

Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,

sicut in Osee dicit vocabo non plebem meam plebem meam et non misericordiam consecutam misericordiam consecutam

som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,

et erit in loco ubi dictum est eis non plebs mea vos ibi vocabuntur filii Dei vivi

og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.

Esaias autem clamat pro Israhel si fuerit numerus filiorum Israhel tamquam harena maris reliquiae salvae fient

Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;

verbum enim consummans et brevians in aequitate quia verbum breviatum faciet Dominus super terram

for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.

et sicut praedixit Esaias nisi Dominus Sabaoth reliquisset nobis semen sicut Sodoma facti essemus et sicut Gomorra similes fuissemus

Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.

quid ergo dicemus quod gentes quae non sectabantur iustitiam adprehenderunt iustitiam iustitiam autem quae ex fide est

Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;

Israhel vero sectans legem iustitiae in legem iustitiae non pervenit

Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.

quare quia non ex fide sed quasi ex operibus offenderunt in lapidem offensionis

Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,

sicut scriptum est ecce pono in Sion lapidem offensionis et petram scandali et omnis qui credit in eum non confundetur

som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.