Psalms 88

canticum carminis filiorum Core victori per chorum ad praecinendum eruditionis Eman Ezraitae Domine Deus salutis meae per diem clamavi in nocte coram te

En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten.

ingrediatur ante te oratio mea inclina aurem tuam ad laudationem meam

Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

quia repleta est malis anima mea et vita mea ad infernum descendit

La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

reputatus sum cum descendentibus lacum factus sum quasi homo invalidus

For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

inter mortuos liber sicut interfecti et dormientes in sepulchro quorum non recordaris amplius et qui a manu tua abscisi sunt

Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

posuisti me in lacu novissimo in tenebris in profundis

frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

super me confirmatus est furor tuus et cunctis fluctibus tuis adflixisti me semper

Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

longe fecisti notos meos a me posuisti me abominationem eis clausum et non prodeuntem

Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

oculus meus infirmatus est ab adflictione invocavi te Domine tota die expandi ad te palmas meas

Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

numquid mortuis facies mirabilia aut gigantes surgent et confitebuntur tibi semper

Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

numquid narrabitur in sepulchro misericordia tua et veritas tua in perditione

Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

numquid noscentur in tenebris mirabilia tua et iustitia tua in terra quae oblivioni tradita est

Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

ego autem ad te Domine clamavi et mane oratio mea praeveniet te

Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

quare Domine abicis animam meam abscondis faciem tuam a me

Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

pauper ego et aerumnosus ab adulescentia portavi furorem tuum et conturbatus sum

Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

per me transierunt irae tuae terrores tui oppresserunt me

Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

circumdederunt me quasi aquae tota die vallaverunt me pariter

Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

longe fecisti a me amicum et sodalem notos meos abstulisti

De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.