Psalms 74

sublimitas pedum tuorum dissipata est usque ad finem omnia mala egit inimicus in sanctuario

En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

fremuerunt hostes tui in medio pacti tui posuerunt signa sua in tropeum

Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

manifesta in introitu desuper in saltu lignorum secures

Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

et nunc scalpturas eius pariter bipinne et dolatoriis deraserunt

Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

miserunt ignem in sanctuarium tuum in terram contaminaverunt habitaculum nominis tui

Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

dixerunt in cordibus suis posteri eorum simul incenderunt omnes sollemnitates Dei in terra

Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

signa nostra non vidimus non est ultra propheta et non est nobiscum qui sciat usquequo

De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

usquequo Deus exprobrabit adversarius blasphemabit inimicus nomen tuum in finem

De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

quare convertis manum tuam et dexteram tuam ad medium sinum tuum consume

Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

Deus autem rex meus ab initio operatur salutes in medio terrae

Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

tu dissipasti in fortitudine tua mare contrivisti capita draconum in aquis

Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

tu confregisti capita Leviathan dedisti eum in escam populo Aethiopum

Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

tu disrupisti fontem et torrentem tu exsiccasti flumina fortia

Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

tua est dies et tua est nox tu ordinasti luminaria et solem

Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.

tu statuisti omnes terminos terrae aestatem et hiemem tu plasmasti

Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

memento huius inimicus exprobravit Domino et populus insipiens blasphemavit nomen tuum

Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

ne tradas bestiis animam eruditam lege tua vitae pauperum tuorum ne obliviscaris in perpetuum

Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

respice ad pactum quia repletae sunt tenebris terrae habitationes iniquae subrutae

Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

ne revertatur confractus et confusus egenus et pauper laudabunt nomen tuum

Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

surge Deus iudica causam tuam memento obprobrii tui ab insipiente tota die

Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

ne obliviscaris vocis hostium tuorum sonitus adversariorum tuorum ascendit iugiter

La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

victori ut non disperdas psalmus Asaph cantici confitebimur tibi Deus confitebimur et iuxta nomen tuum narrabunt mirabilia tua

Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

cum accepero tempus ego iustitias iudicabo

Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!