Luke 15

erant autem adpropinquantes ei publicani et peccatores ut audirent illum

Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.

et murmurabant Pharisaei et scribae dicentes quia hic peccatores recipit et manducat cum illis

Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!

et ait ad illos parabolam istam dicens

Da talte han denne lignelse til dem:

quis ex vobis homo qui habet centum oves et si perdiderit unam ex illis nonne dimittit nonaginta novem in deserto et vadit ad illam quae perierat donec inveniat illam

Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?

et cum invenerit eam inponit in umeros suos gaudens

Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,

et veniens domum convocat amicos et vicinos dicens illis congratulamini mihi quia inveni ovem meam quae perierat

og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!

dico vobis quod ita gaudium erit in caelo super uno peccatore paenitentiam habente quam super nonaginta novem iustis qui non indigent paenitentia

Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.

aut quae mulier habens dragmas decem si perdiderit dragmam unam nonne accendit lucernam et everrit domum et quaerit diligenter donec inveniat

Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?

et cum invenerit convocat amicas et vicinas dicens congratulamini mihi quia inveni dragmam quam perdideram

Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!

ita dico vobis gaudium erit coram angelis Dei super uno peccatore paenitentiam agente

Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.

ait autem homo quidam habuit duos filios

Og han sa: En mann hadde to sønner,

et dixit adulescentior ex illis patri pater da mihi portionem substantiae quae me contingit et divisit illis substantiam

og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.

et non post multos dies congregatis omnibus adulescentior filius peregre profectus est in regionem longinquam et ibi dissipavit substantiam suam vivendo luxuriose

Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.

et postquam omnia consummasset facta est fames valida in regione illa et ipse coepit egere

Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.

et abiit et adhesit uni civium regionis illius et misit illum in villam suam ut pasceret porcos

Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;

et cupiebat implere ventrem suum de siliquis quas porci manducabant et nemo illi dabat

og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.

in se autem reversus dixit quanti mercennarii patris mei abundant panibus ego autem hic fame pereo

Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!

surgam et ibo ad patrem meum et dicam illi pater peccavi in caelum et coram te

Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;

et iam non sum dignus vocari filius tuus fac me sicut unum de mercennariis tuis

jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!

et surgens venit ad patrem suum cum autem adhuc longe esset vidit illum pater ipsius et misericordia motus est et adcurrens cecidit supra collum eius et osculatus est illum

Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.

dixitque ei filius pater peccavi in caelum et coram te iam non sum dignus vocari filius tuus

Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.

dixit autem pater ad servos suos cito proferte stolam primam et induite illum et date anulum in manum eius et calciamenta in pedes

Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,

et adducite vitulum saginatum et occidite et manducemus et epulemur

og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

quia hic filius meus mortuus erat et revixit perierat et inventus est et coeperunt epulari

For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

erat autem filius eius senior in agro et cum veniret et adpropinquaret domui audivit symphoniam et chorum

Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;

et vocavit unum de servis et interrogavit quae haec essent

og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.

isque dixit illi frater tuus venit et occidit pater tuus vitulum saginatum quia salvum illum recepit

Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.

indignatus est autem et nolebat introire pater ergo illius egressus coepit rogare illum

Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;

at ille respondens dixit patri suo ecce tot annis servio tibi et numquam mandatum tuum praeterii et numquam dedisti mihi hedum ut cum amicis meis epularer

men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;

sed postquam filius tuus hic qui devoravit substantiam suam cum meretricibus venit occidisti illi vitulum saginatum

men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!

at ipse dixit illi fili tu semper mecum es et omnia mea tua sunt

Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;

epulari autem et gaudere oportebat quia frater tuus hic mortuus erat et revixit perierat et inventus est

men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.