Lamentations 5

recordare Domine quid acciderit nobis intuere et respice obprobrium nostrum

Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

hereditas nostra versa est ad alienos domus nostrae ad extraneos

Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

pupilli facti sumus absque patre matres nostrae quasi viduae

Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

aquam nostram pecunia bibimus ligna nostra pretio conparavimus

Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

cervicibus minabamur lassis non dabatur requies

Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

Aegypto dedimus manum et Assyriis ut saturaremur pane

Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

patres nostri peccaverunt et non sunt et nos iniquitates eorum portavimus

Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

servi dominati sunt nostri non fuit qui redimeret de manu eorum

Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

in animabus nostris adferebamus panem nobis a facie gladii in deserto

Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

pellis nostra quasi clibanus exusta est a facie tempestatum famis

Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

mulieres in Sion humiliaverunt virgines in civitatibus Iuda

Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

principes manu suspensi sunt facies senum non erubuerunt

Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

adulescentibus inpudice abusi sunt et pueri in ligno corruerunt

Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

senes de portis defecerunt iuvenes de choro psallentium

De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

defecit gaudium cordis nostri versus est in luctu chorus noster

Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

cecidit corona capitis nostri vae nobis quia peccavimus

Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

propterea maestum factum est cor nostrum ideo contenebrati sunt oculi nostri

Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

propter montem Sion quia disperiit vulpes ambulaverunt in eo

for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

tu autem Domine in aeternum permanebis solium tuum in generatione et generatione

Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

quare in perpetuum oblivisceris nostri derelinques nos in longitudinem dierum

Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

converte nos Domine ad te et convertemur innova dies nostros sicut a principio

Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

sed proiciens reppulisti nos iratus es contra nos vehementer

For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?