Philippians 2

Отож, коли є в Христі яка заохота, коли є яка потіха любови, коли є яка спільнота духа, коли є яке серце та милосердя,
Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,
то доповніть радість мою: щоб думали ви одне й те, щоб мали ту саму любов, одну згоду й один розум!
da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,
Не робіть нічого підступом або з чванливости, але в покорі майте один одного за більшого від себе.
ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,
Нехай кожен дбає не про своє, але кожен і про інших.
og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.
Нехай у вас будуть ті самі думки, що й у Христі Ісусі!
La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,
Він, бувши в Божій подобі, не вважав за захват бути Богові рівним,
han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,
але Він умалив Самого Себе, прийнявши вигляд раба, ставши подібним до людини; і подобою ставши, як людина,
men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,
Він упокорив Себе, бувши слухняний аж до смерти, і то смерти хресної...
og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.
Тому й Бог повищив Його, та дав Йому Ім'я, що вище над кожне ім'я,
Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,
щоб перед Ісусовим Ім'ям вклонялося кожне коліно небесних, і земних, і підземних,
så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,
і щоб кожен язик визнавав: Ісус Христос то Господь, на славу Бога Отця!
Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
Отож, мої любі, як ви завжди слухняні були не тільки в моїй присутності, але значно більше тепер, у моїй відсутності, зо страхом і тремтінням виконуйте своє спасіння.
Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;
Бо то Бог викликає в вас і хотіння, і чин за доброю волею Своєю.
for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.
Робіть усе без нарікання та сумніву,
Gjør alt uten knurr og tvil,
щоб були ви бездоганні та щирі, невинні діти Божі серед лукавого та розпусного роду, що в ньому ви сяєте, як світла в світі,
forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden,
додержуючи слово життя на похвалу мені в день Христа, що я біг не надармо, що я працював не надармо.
idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.
Та хоч і стаю я жертвою при жертві і при службі вашої віри, я радію та тішуся разом із вами всіма.
Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle;
Тіштесь тим самим і ви, і тіштеся разом зо мною!
i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig!
Надіюся в Господі Ісусі незабаром послати до вас Тимофія, щоб і я зміцнів духом, розізнавши про вас.
Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.
Бо я однодумця не маю ні одного, щоб щиріше подбав він про вас.
For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;
Усі бо шукають свого, а не Христового Ісусового.
for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;
Та ви знаєте досвід його, бо він, немов батькові син, зо мною служив для Євангелії.
men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.
Отже, маю надію негайно послати цього, як тільки довідаюся, що буде зо мною.
Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.
Але в Господі маю надію, що й сам незабаром прибуду до вас.
Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.
Але я вважав за потрібне послати до вас брата Епафродита, свого співробітника та співбойовника, вашого апостола й служителя в потребі моїй,
Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,
бо він побивався за вами всіма, і сумував через те, що ви чули, що він хворував.
da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.
Бо смертельно він був хворував. Але змилувався Бог над ним, і не тільки над ним, але й надо мною, щоб я смутку на смуток не мав.
For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.
Отож, тим швидше послав я його, щоб тішились ви, його знову побачивши, і щоб без смутку я був.
Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg.
Тож прийміть його в Господі з повною радістю, і майте в пошані таких,
Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære;
бо за діло Христове наблизився був аж до смерти, наражаючи на небезпеку життя, щоб доповнити ваш нестаток служіння для мене.
for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.