Psalms 49

Przedniejszemu śpiewakowi z synów Korego psalm.
Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.
Słuchajcie tego wszystkie narody; bierzcie to w uszy wszyscy mieszkający na okręgu ziemi!
Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
Tak z ludu pospolitego, jako z ludzi zacnych, tak bogaty jako ubogi!
både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
Usta moje będą opowiadały mądrość, a myśl serca mego roztropność.
Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
Nakłonię do przypowieści ucha mego, wyłożę przy harfie zagadkę moję.
Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
Przeczże się mam bać we złe dni, aby mię nieprawość tych, którzy mię depczą, miała ogarnąć?
Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
Którzy ufają bogactwom swoim, a w mnóstwie dostatków swoich chlubią się.
de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
Gdyż brata swego nikt żadnym sposobem nie odkupi, ani może dać Bogu okupu jego zań.
En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
(Albowiem drogi jest okup duszy ich, i nie może się ostać na wieki.)
- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
Aby żył na wieki, a nie oglądał grobu.
så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
Bo widzimy, iż i mądrzy umierają, głupi i szalony zarówno giną, a zostawiają, obcym bogactwa swoje.
Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
Myślą, że domy ich są wieczne, a przybytki ich trwają od narodu do narodu; przetoż je nazywają od imion swych na ziemi.
Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
Ale człowiek we czci nie zostaje, podobnym będąc bydlętom, które giną.
Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
Takowa myśl ich głupstwem ich jest, a przecież potomkowie ich pochwalają to usty swemi. Sela.
Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.
Jako owce w grobie złożeni będą, śmierć ich strawi; ale sprawiedliwi panować będą nad nimi z poranku, a kształt ich zniszczony będzie w grobie, gdy ustąpią z mieszkania swego.
Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.
Ale Bóg wykupi duszę moję z mocy grobu, gdy mię przyjmie. Sela.
Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.
Nie bójże się, gdy się kto zbogaci, a gdy się rozmnoży sława domu jego.
Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
Bo umierając nie weźmie nic z sobą, ani za nim zstąpi sława jego.
For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
A choć duszy swej za żywota swego pobłaża i chwalono go, gdy sobie dobrze czynił:
Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
Przecież musi iść za rodziną ojców swych, a na wieki nie ogląda światłości. Owóż człowiek, który jest we czci, a nie zrozumiewa tego, podobny jest bydlętom, które giną.
så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig. Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.