Lamentations 5

Wspomnij, Panie! na to, co się nam przydało; wejrzyj a obacz pohańbienie nasze.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Dziedzictwo nasze obrócone jest do obcych, a domy nasze do cudzoziemców.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Sierotamiśmy a bez ojca; matki nasze są jako wdowy.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Wody nasze za pieniądze pijemy, drwa nasze za pieniądze kupujemy.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Na szyi swej prześladowanie cierpiemy, pracujemy, a nie dadzą nam odpocząć.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Egipczykom podajemy rękę i Assyryjczykom, żebyśmy się nasycili chleba.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Ojcowie nasi zgrzeszyli, niemasz ich, a my nieprawość ich ponosimy.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Niewolnicy panują nad nami, niemasz, ktoby nas wybawił z ręki ich.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Z odwagą duszy naszej szukamy chleba swego dla strachu miecza i na puszczy.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
Skóra nasza jako piec zczerniała od srogości głodu.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Niewiasty w Syonie pogwałcono; i panny w miastach Judzkich.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Książęta ręką ich powieszeni są, a osoby starszych nie mają w uczciwości.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Młodzięców do żarn biorą, a młodzieniaszkowie po drwami padają.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Starcy w bramach więcej nie siadają, a młodzieńcy przestali pieśni swoje.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Ustało wesele serca naszego, pląsanie nasze w kwilenie się obróciło.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
Spadła korona z głowy naszej; biada nam, żeśmy zgrzeszyli!
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
Dlategoż mdłe jest serce nasze, dlatego zaćmione są oczy nasze;
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Dla góry Syońskiej, że jest spustoszona, liszki chodzą po niej.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
Ty, Panie! trwasz na wieki, a stolica twoja od narodu do narodu.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Przeczże nas na wieki zapominasz, a opuszczasz nas przez tak długi czas?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Nawróć nas do siebie, o Panie! a nawróceni będziemy; odnów dni nasze, jako z dawna były.
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Bo izali nas cale odrzucisz, a gniewać się będziesz na nas tak bardzo?
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?