Lamentations 5

Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

recordare Domine quid acciderit nobis intuere et respice obprobrium nostrum

Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

hereditas nostra versa est ad alienos domus nostrae ad extraneos

Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

pupilli facti sumus absque patre matres nostrae quasi viduae

Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

aquam nostram pecunia bibimus ligna nostra pretio conparavimus

Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

cervicibus minabamur lassis non dabatur requies

Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

Aegypto dedimus manum et Assyriis ut saturaremur pane

Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

patres nostri peccaverunt et non sunt et nos iniquitates eorum portavimus

Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

servi dominati sunt nostri non fuit qui redimeret de manu eorum

Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

in animabus nostris adferebamus panem nobis a facie gladii in deserto

Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

pellis nostra quasi clibanus exusta est a facie tempestatum famis

Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

mulieres in Sion humiliaverunt virgines in civitatibus Iuda

Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

principes manu suspensi sunt facies senum non erubuerunt

Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

adulescentibus inpudice abusi sunt et pueri in ligno corruerunt

De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

senes de portis defecerunt iuvenes de choro psallentium

Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

defecit gaudium cordis nostri versus est in luctu chorus noster

Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

cecidit corona capitis nostri vae nobis quia peccavimus

Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

propterea maestum factum est cor nostrum ideo contenebrati sunt oculi nostri

for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

propter montem Sion quia disperiit vulpes ambulaverunt in eo

Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

tu autem Domine in aeternum permanebis solium tuum in generatione et generatione

Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

quare in perpetuum oblivisceris nostri derelinques nos in longitudinem dierum

Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

converte nos Domine ad te et convertemur innova dies nostros sicut a principio

For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

sed proiciens reppulisti nos iratus es contra nos vehementer