Mark 15

Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
Sedan nu översteprästerna, tillsammans med de äldste och de skriftlärde, hela Stora rådet, på morgonen hade fattat sitt beslut, läto de strax binda Jesus och förde honom bort och överlämnade honom åt Pilatus.
Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
Då frågade Pilatus honom: »Är du judarnas konung?» Han svarade honom och sade: »Du säger det själv.»
Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.
Och översteprästerna framställde många anklagelser mot honom.
Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!
Pilatus frågade honom då åter och sade: »Svarar du intet? Du hör ju huru mycket det är som de anklaga dig för.»
Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.
Men Jesus svarade intet mer, så att Pilatus förundrade sig.
Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.
Nu plägade han vid högtiden giva dem en fånge lös, den som de begärde.
Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;
Och där fanns då en man, han som kallades Barabbas, vilken satt fängslad jämte de andra som hade gjort upplopp och under upploppet begått dråp.
og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.
Folket kom ditupp och begynte begära att han skulle göra åt dem såsom han plägade göra.
Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?
Pilatus svarade dem och sade: »Viljen I att jag skall giva eder 'judarnas konung' lös?»
For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.
Han förstod nämligen att det var av avund som översteprästerna hade dragit Jesus inför rätta.
Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.
Men översteprästerna uppeggade folket till att begära att han hellre skulle giva dem Barabbas lös.
Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?
När alltså Pilatus åter tog till orda och frågade dem: »Vad skall jag då göra med den som I kallen 'judarnas konung'?»,
De ropte igjen: Korsfest ham!
så skriade de åter: »Korsfäst honom!»
Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!
Men Pilatus frågade dem: »Vad ont har han då gjort?» Då skriade de ännu ivrigare: »Korsfäst honom!»
Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
Och eftersom Pilatus ville göra folket till viljes, gav han dem Barabbas lös; men Jesus lät han gissla och utlämnade honom sedan till att korsfästas.
Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,
Och krigsmännen förde honom in i palatset, eller pretoriet, och kallade tillhopa hela den romerska vakten.
og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,
Och de klädde på honom en purpurfärgad mantel och vredo samman en krona av törnen och satte den på honom.
og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
Sedan begynte de hälsa honom: »Hell dig, judarnas konung!»
Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.
Och de slogo honom i huvudet med ett rör och spottade på honom; därvid böjde de knä och gåvo honom sin hyllning.
Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
Och när de hade begabbat honom, klädde de av honom den purpurfärgade manteln och satte på honom hans egna kläder och förde honom ut för att korsfästa honom.
Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.
Och en man som kom utifrån marken gick där fram, Simon från Cyrene, Alexanders och Rufus' fader; honom tvingade de att gå med och bära hans kors.
Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,
Och de förde honom till Golgataplatsen (det betyder huvudskalleplatsen).
og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.
Och de räckte honom vin, blandat med myrra, men han tog icke emot det.
Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.
Och de korsfäste honom och delade sedan hans kläder mellan sig, genom att kasta lott om vad var och en skulle få.
Det var den tredje time da de korsfestet ham.
Och det var vid tredje timmen som de korsfäste honom.
Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.
Och den överskrift som man hade satt upp över honom, för att angiva vad han var anklagad för, hade denna lydelse: »Judarnas konung.»
Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;
Och de korsfäste med honom två rövare, den ene på hans högra sida och den andre på hans vänstra.
og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.
Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!
frels dig selv og stig ned av korset!
Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!
La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.
Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!
Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.
Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.
Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!
Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,
som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.
Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -
kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.
Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,
og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.
Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.
Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.