Psalms 147

Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

Lăudaţi pe Domnul! Căci este frumos să lăudăm pe Dumnezeul nostru, căci este plăcut, şi se cuvine să -L lăudăm.

Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

Domnul zideşte iarăş Ierusalimul, strînge pe surghiuniţii lui Israel;

Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

tămăduieşte pe cei cu inima zdrobită, şi le leagă rănile.

Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

El socoteşte numărul stelelor, şi le dă nume la toate.

Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

Mare este Domnul nostru şi puternic prin tăria Lui, priceperea Lui este fără margini.

Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

Domnul sprijineşte pe cei nenorociţi, şi doboară pe cei răi la pămînt.

Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

Cîntaţi Domnului cu mulţămiri, lăudaţi pe Dumnezeul nostru cu arfa!

ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

El acopere cerul cu nori, pregăteşte ploaia pentru pămînt, şi face să răsară iarba pe munţi.

Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

El dă hrană vitelor, şi puilor corbului cînd strigă.

Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

Nu de puterea calului Se bucură El, nu-Şi găseşte plăcerea în picioarele omului.

Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

Domnul iubeşte pe cei ce se tem de El, pe cei ce nădăjduiesc în bunătatea Lui.

Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

Laudă pe Domnul, Ierusalime, laudă pe Dumnezeul tău, Sioane!

For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

Căci El întăreşte zăvoarele porţilor, El binecuvintează pe fiii tăi în mijlocul tău;

Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

El dă pace ţinutului tău, şi te satură cu cel mai bun grîu

Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

El Îşi trimete poruncile pe pămînt, Cuvîntul Lui aleargă cu iuţeală mare.

Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

El dă zăpada ca lîna, El presară bruma albă ca cenuşa;

Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

El Îşi asvîrle ghiaţa în bucăţi; cine poate sta înaintea frigului Său?

Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

El Îşi trimete Cuvîntul Său, şi le topeşte; pune să sufle vîntul Lui, şi apele curg.

Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

El descopere lui Iacov Cuvîntul Său, lui Israel legile şi poruncile Sale.

så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!

El n -a lucrat aşa cu toate neamurile, şi ele nu cunosc poruncile Lui. Lăudaţi pe Domnul!