Lamentations 5

Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

,,Adu-Ţi aminte, Doamne, de ce ni s'a întîmplat! Uită-Te şi vezi-ne ocara!

Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

Moştenirea noastră a trecut la nişte străini, casele noastre la cei din alte ţări!

Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

Am rămas orfani, fără tată; mamele noastre sînt ca nişte văduve.

Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

Apa noastră o bem pe bani, şi lemnele noastre trebuie să le plătim.

Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

Prigonitorii ne urmăresc cu îndîrjire, şi cînd obosim, nu ne dau odihnă.

Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

Am întins mîna spre Egipt, spre Asiria, ca să ne săturăm de pîne.

Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

Părinţii noştri, cari au păcătuit, nu mai sînt, iar noi le purtăm păcatele.

Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

Robii ne stăpînesc, şi nimeni nu ne izbăveşte din mînile lor.

Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

Ne căutăm pînea cu primejdia vieţii noastre, căci ne ameninţă sabia în pustie.

Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

Ne arde pielea ca un cuptor, de frigurile foamei.

Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

Au necinstit pe femei în Sion, pe fecioare în cetăţile lui Iuda.

Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

Mai marii noştri au fost spînzuraţi de mînile lor; Bătrînilor nu le -a dat nici o cinste

Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

Tinerii au fost puşi să rîşnească, şi copiii cădeau supt poverile de lemn.

De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

Bătrînii nu se mai duc la poartă, şi tinerii au încetat să mai cînte.

Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

S'a dus bucuria din inimile noastre, şi jalea a luat locul jocurilor noastre.

Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

A căzut cununa de pe capul nostru! Vai de noi, căci am păcătuit!

Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

Dacă ne doare inima, dacă ni s'au întunecat ochii,

for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

este din pricină că muntele Sionului este pustiit, din pricină că se plimbă şacalii prin el.

Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

Dar Tu, Doamne, împărăţeşti pe vecie; scaunul Tău de domnie dăinuieşte din neam în neam!

Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

Pentruce să ne uiţi pe vecie, şi să ne părăseşti pentru multă vreme?

Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

Întoarce-ne la Tine, Doamne, şi ne vom întoarce! Dă-ne iarăş zile ca cele de odinioară!

For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

Să ne fi lepădat Tu de tot oare, şi să Te fi mîniat Tu pe noi peste măsură de mult