Lamentations 5

Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

Kia mahara, e Ihowa, ki te mea kua pa nei ki a matou: tirohia mai, kia kite ai koe i to matou ingoa kino.

Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

Kua riro to matou wahi tupu i nga tangata ke, o matou whare i nga tautangata.

Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

He pani matou, kahore he matua, ko o matou whaea ano he pouaru.

Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

Na te moni i inu wai ai matou; ko a matou wahie he mea hoko.

Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

Kei runga kei o matou kaki o matou kaiwhai: e mauiui ana matou, kahore he tanga manawa mo matou.

Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

Kua hoatu e matou te ringa ki nga Ihipiana, ki nga Ahiriana, kia makona ai matou i te taro.

Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

I hara o matou matua, a kua kore; a kua whakawaha e matou o ratou he.

Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

Ko nga pononga o matou rangatira: kahore he kaiwhakaora mo matou i o ratou ringa.

Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

E tata mate matou ka whiwhi ai i te taro, i te hoari hoki o te koraha.

Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

Mangu ana o matou kiri ano he oumu, i te wera ngau kino o te hemokai.

Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

Taea ana e ratou nga wahine o Hiona, nga wahine i nga pa o Hura.

Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

Ko nga rangatira, taronatia ake e to ratou ringa; kihai nga kanohi o nga kaumatua i whakahonoretia.

Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

Ko nga taitama kei te waha i te huri, hinga ana nga tamariki i te pikaunga wahie.

De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

Ko nga kaumatua i nga kuwaha kua kore, me te waiata hoki a nga taitama.

Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

Kua mutu te koa o o matou ngakau, kua puta ke ta matou kanikani hei uhunga.

Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

Kua taka te karauna o to matou mahunga; aue, te mate mo matou! kua hara hoki matou.

Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

Na reira whakaruhi noa iho o matou ngakau; na enei mea pouriuri ana o matou kanohi.

for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

Na te maunga hoki o Hiona kua ururuatia nei, e haereerea nei e nga pokiha.

Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

Pumau tonu koe, ake ake, e Ihowa; ko tou torona kei tera whakatupuranga, kei tera whakatupuranga.

Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

He aha koe i wareware tonu ai ki a matou? he aha koe i whakarere ai i a matou, a roa noa iho nga ra?

Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

Whakatahuritia atu matou ki a koe, e Ihowa, a ka tahuri matou: whakahoutia o matou ra, kia rite ki o mua.

For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

Otiia kua tino whakakahore rawa koe ki a matou, e tino nui ana tou riri ki a matou.