Mark 5

Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.

And they came over unto the other side of the sea, into the country of the Gadarenes.

Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.

And when he was come out of the ship, immediately there met him out of the tombs a man with an unclean spirit,

Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;

Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains:

for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,

Because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any man tame him.

og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.

And always, night and day, he was in the mountains, and in the tombs, crying, and cutting himself with stones.

Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,

But when he saw Jesus afar off, he ran and worshipped him,

og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!

And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not.

For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!

For he said unto him, Come out of the man, thou unclean spirit.

Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.

And he asked him, What is thy name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.

Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.

And he besought him much that he would not send them away out of the country.

Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,

Now there was there nigh unto the mountains a great herd of swine feeding.

Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!

And all the devils besought him, saying, Send us into the swine, that we may enter into them.

Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.

And forthwith Jesus gave them leave. And the unclean spirits went out, and entered into the swine: and the herd ran violently down a steep place into the sea, (they were about two thousand;) and were choked in the sea.

Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.

And they that fed the swine fled, and told it in the city, and in the country. And they went out to see what it was that was done.

Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.

And they come to Jesus, and see him that was possessed with the devil, and had the legion, sitting, and clothed, and in his right mind: and they were afraid.

Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.

And they that saw it told them how it befell to him that was possessed with the devil, and also concerning the swine.

Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.

And they began to pray him to depart out of their coasts.

Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.

And when he was come into the ship, he that had been possessed with the devil prayed him that he might be with him.

Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!

Howbeit Jesus suffered him not, but saith unto him, Go home to thy friends, and tell them how great things the Lord hath done for thee, and hath had compassion on thee.

Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.

And he departed, and began to publish in Decapolis how great things Jesus had done for him: and all men did marvel.

Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.

And when Jesus was passed over again by ship unto the other side, much people gathered unto him: and he was nigh unto the sea.

Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,

And, behold, there cometh one of the rulers of the synagogue, Jairus by name; and when he saw him, he fell at his feet,

og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!

And besought him greatly, saying, My little daughter lieth at the point of death: I pray thee, come and lay thy hands on her, that she may be healed; and she shall live.

Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.

And Jesus went with him; and much people followed him, and thronged him.

Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;

And a certain woman, which had an issue of blood twelve years,

og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;

And had suffered many things of many physicians, and had spent all that she had, and was nothing bettered, but rather grew worse,

da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.

When she had heard of Jesus, came in the press behind, and touched his garment.

For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.

For she said, If I may touch but his clothes, I shall be whole.

Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.

And straightway the fountain of her blood was dried up; and she felt in her body that she was healed of that plague.

Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?

And Jesus, immediately knowing in himself that virtue had gone out of him, turned him about in the press, and said, Who touched my clothes?

Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?

And his disciples said unto him, Thou seest the multitude thronging thee, and sayest thou, Who touched me?

Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.

And he looked round about to see her that had done this thing.

Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.

But the woman fearing and trembling, knowing what was done in her, came and fell down before him, and told him all the truth.

Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!

And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace, and be whole of thy plague.

Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?

While he yet spake, there came from the ruler of the synagogue's house certain which said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further?

Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!

As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe.

Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.

And he suffered no man to follow him, save Peter, and James, and John the brother of James.

Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,

And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.

og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.

And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.

Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.

And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.

Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!

And he took the damsel by the hand, and said unto her, Talitha cumi; which is, being interpreted, Damsel, I say unto thee, arise.

Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.

And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment.

Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.

And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.