Lamentations 5

Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

Seyè, gade sa ki te rive nou non! Voye je gade nou. Wè nan ki mizè nou ye!

Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

Peyi nou an nan men moun lòt nasyon! Yo pran kay nou pou yo.

Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

Nou se timoun san papa. Manman nou tankou fanm ki pèdi mari yo.

Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

Se achte pou n' achte dlo pou nou bwè. Si nou pa gen lajan, nou pa jwenn bwa pou nou boule.

Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

N'ap travay di tankou bourik, tankou bèf kabwa. Nou bouke, nou pa ka pran kanpo.

Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

Pou nou ka jwenn manje pou nou manje nou blije ap lonje men bay peyi Lejip ak peyi Lasiri.

Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

Zansèt nou yo fè peche. Yo pa la ankò! Se nou menm k'ap peye pou sa yo te fè.

Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

Moun k'ap gouvènen nou yo se esklav yo ye. Pesonn pa ka delivre nou anba men yo.

Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

Se gwo danje lè nou soti al dèyè manje. Ansasen toupatou nan peyi a.

Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

Grangou ban nou lafyèb. Kò nou cho kou dife.

Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

Yo fè kadejak sou madanm nou sou mòn Siyon an. Nan tout ti bouk peyi Jida yo yo kenbe pitit fi nou yo.

Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

Yo pran chèf nou yo, yo pann yo. Yo derespekte granmoun nou yo.

Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

Yo fòse jenn gason nou yo rale moulen. Ti gason nou yo ap titibe anba gwo chay bwa.

De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

Granmoun yo pa chita nan pòtay lavil la ankò. Jennmoun nou yo pa chante ankò.

Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

Pa gen kè kontan lakay nou. Nou pa danse ankò! Lapenn plen kè nou!

Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

Tou sa ki te konn ban nou kè kontan disparèt. Nou te peche, malè tonbe sou nou.

Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

Nou malad nan fon kè nou, nou pa ka wè tèlman n'ap kriye,

for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

paske mòn Siyon an tounen savann. Se bèt nan bwa ase ki rete la.

Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

Men ou menm, Seyè, ou wa pou tou tan. W'ap gouvènen jouk sa kaba.

Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

Poukisa ou lage nou pou tout tan sa a? Gen lè ou p'ap janm chonje nou ankò!

Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

Seyè, fè nou tounen vin jwenn ou non! Fè nou tounen vin jwenn ou! Fè nou viv jan nou te konn viv nan tan lontan an non!

For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

Eske ou voye nou jete pou tout bon? Pou di ou p'ap janm sispann fache sou nou?