Lamentations 5

Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
Souviens-toi, Eternel, de ce qui nous est arrivé! Regarde, vois notre opprobre!
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
Notre héritage a passé à des étrangers, Nos maisons à des inconnus.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
Nous sommes orphelins, sans père; Nos mères sont comme des veuves.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
Nous buvons notre eau à prix d'argent, Nous payons notre bois.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
Nous sommes poursuivis, le joug sur le cou; Nous sommes épuisés, nous n'avons point de repos.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
Nous avons tendu la main vers l'Egypte, vers l'Assyrie, Pour nous rassasier de pain.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
Nos pères ont péché, ils ne sont plus, Et c'est nous qui portons la peine de leurs iniquités.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
Des esclaves dominent sur nous, Et personne ne nous délivre de leurs mains.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
Nous cherchons notre pain au péril de notre vie, Devant l'épée du désert.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
Notre peau est brûlante comme un four, Par l'ardeur de la faim.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
Ils ont déshonoré les femmes dans Sion, Les vierges dans les villes de Juda.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
Des chefs ont été pendus par leurs mains; La personne des vieillards n'a pas été respectée.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
Les jeunes hommes ont porté la meule, Les enfants chancelaient sous des fardeaux de bois.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
Les vieillards ne vont plus à la porte, Les jeunes hommes ont cessé leurs chants.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
La joie a disparu de nos coeurs, Le deuil a remplacé nos danses.
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
La couronne de notre tête est tombée! Malheur à nous, parce que nous avons péché!
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
Si notre coeur est souffrant, Si nos yeux sont obscurcis,
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
C'est que la montagne de Sion est ravagée, C'est que les renards s'y promènent.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
Toi, l'Eternel, tu règnes à jamais; Ton trône subsiste de génération en génération.
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
Pourquoi nous oublierais-tu pour toujours, Nous abandonnerais-tu pour de longues années?
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
Fais-nous revenir vers toi, ô Eternel, et nous reviendrons! Donne-nous encore des jours comme ceux d'autrefois!
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
Nous aurais-tu entièrement rejetés, Et t'irriterais-tu contre nous jusqu'à l'excès!