Psalms 77

I cried unto God with my voice, even unto God with my voice; and he gave ear unto me.

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.

In the day of my trouble I sought the Lord: my sore ran in the night, and ceased not: my soul refused to be comforted.

Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

I remembered God, and was troubled: I complained, and my spirit was overwhelmed. Selah.

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

Thou holdest mine eyes waking: I am so troubled that I cannot speak.

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

I have considered the days of old, the years of ancient times.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

I call to remembrance my song in the night: I commune with mine own heart: and my spirit made diligent search.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

Will the Lord cast off for ever? and will he be favourable no more?

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

Is his mercy clean gone for ever? doth his promise fail for evermore?

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Hath God forgotten to be gracious? hath he in anger shut up his tender mercies? Selah.

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

And I said, This is my infirmity: but I will remember the years of the right hand of the most High.

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

I will remember the works of the LORD: surely I will remember thy wonders of old.

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

I will meditate also of all thy work, and talk of thy doings.

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

Thy way, O God, is in the sanctuary: who is so great a God as our God?

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

Thou art the God that doest wonders: thou hast declared thy strength among the people.

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Thou hast with thine arm redeemed thy people, the sons of Jacob and Joseph. Selah.

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they were afraid: the depths also were troubled.

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

The clouds poured out water: the skies sent out a sound: thine arrows also went abroad.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

The voice of thy thunder was in the heaven: the lightnings lightened the world: the earth trembled and shook.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Thy way is in the sea, and thy path in the great waters, and thy footsteps are not known.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Thou leddest thy people like a flock by the hand of Moses and Aaron.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.