Luke 8

And it came to pass afterward, that he went throughout every city and village, preaching and shewing the glad tidings of the kingdom of God: and the twelve were with him,

Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham,

And certain women, which had been healed of evil spirits and infirmities, Mary called Magdalene, out of whom went seven devils,

og likeså nogen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av,

And Joanna the wife of Chuza Herod's steward, and Susanna, and many others, which ministered unto him of their substance.

og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes' foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.

And when much people were gathered together, and were come to him out of every city, he spake by a parable:

Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse:

A sower went out to sow his seed: and as he sowed, some fell by the way side; and it was trodden down, and the fowls of the air devoured it.

En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op.

And some fell upon a rock; and as soon as it was sprung up, it withered away, because it lacked moisture.

Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte.

And some fell among thorns; and the thorns sprang up with it, and choked it.

Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det.

And other fell on good ground, and sprang up, and bare fruit an hundredfold. And when he had said these things, he cried, He that hath ears to hear, let him hear.

Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!

And his disciples asked him, saying, What might this parable be?

Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety.

And he said, Unto you it is given to know the mysteries of the kingdom of God: but to others in parables; that seeing they might not see, and hearing they might not understand.

Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.

Now the parable is this: The seed is the word of God.

Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.

Those by the way side are they that hear; then cometh the devil, and taketh away the word out of their hearts, lest they should believe and be saved.

De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.

They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.

De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.

And that which fell among thorns are they, which, when they have heard, go forth, and are choked with cares and riches and pleasures of this life, and bring no fruit to perfection.

Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.

But that on the good ground are they, which in an honest and good heart, having heard the word, keep it, and bring forth fruit with patience.

Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.

No man, when he hath lighted a candle, covereth it with a vessel, or putteth it under a bed; but setteth it on a candlestick, that they which enter in may see the light.

Men ingen som tender et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; han setter det i en stake, forat de som kommer inn, kan se lyset.

For nothing is secret, that shall not be made manifest; neither any thing hid, that shall not be known and come abroad.

For det er ingen ting skjult som ikke skal bli åpenbar, og ingen ting dulgt som ikke skal bli kjent og komme for dagen.

Take heed therefore how ye hear: for whosoever hath, to him shall be given; and whosoever hath not, from him shall be taken even that which he seemeth to have.

Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes sig å ha.

Then came to him his mother and his brethren, and could not come at him for the press.

Men hans mor og hans brødre kom til ham, og de kunde ikke nå frem til ham for folket.

And it was told him by certain which said, Thy mother and thy brethren stand without, desiring to see thee.

Det blev da meldt ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se dig.

And he answered and said unto them, My mother and my brethren are these which hear the word of God, and do it.

Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør efter det.

Now it came to pass on a certain day, that he went into a ship with his disciples: and he said unto them, Let us go over unto the other side of the lake. And they launched forth.

Og det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og hans disipler med ham, og han sa til dem: La oss fare over til hin side av sjøen! Og de la fra land.

But as they sailed he fell asleep: and there came down a storm of wind on the lake; and they were filled with water, and were in jeopardy.

Men mens de seilte, sovnet han; og det fór en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, og de var i fare.

And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille.

And he said unto them, Where is your faith? And they being afraid wondered, saying one to another, What manner of man is this! for he commandeth even the winds and water, and they obey him.

Og han sa til dem: Hvor er eders tro? Men de blev forferdet og undret sig og sa til hverandre: Hvad er da dette for en, som endog byder vindene og vannet, og de er ham lydige?

And they arrived at the country of the Gadarenes, which is over against Galilee.

Og de seilte frem til gergesenernes bygd, som er rett imot Galilea.

And when he went forth to land, there met him out of the city a certain man, which had devils long time, and ware no clothes, neither abode in any house, but in the tombs.

Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene.

When he saw Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of God most high? I beseech thee, torment me not.

Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke!

(For he had commanded the unclean spirit to come out of the man. For oftentimes it had caught him: and he was kept bound with chains and in fetters; and he brake the bands, and was driven of the devil into the wilderness.)

For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene.

And Jesus asked him, saying, What is thy name? And he said, Legion: because many devils were entered into him.

Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham.

And they besought him that he would not command them to go out into the deep.

Og de bad ham at han ikke vilde byde dem fare ned i avgrunnen.

And there was there an herd of many swine feeding on the mountain: and they besought him that he would suffer them to enter into them. And he suffered them.

Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov.

Then went the devils out of the man, and entered into the swine: and the herd ran violently down a steep place into the lake, and were choked.

Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet.

When they that fed them saw what was done, they fled, and went and told it in the city and in the country.

Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden.

Then they went out to see what was done; and came to Jesus, and found the man, out of whom the devils were departed, sitting at the feet of Jesus, clothed, and in his right mind: and they were afraid.

Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet.

They also which saw it told them by what means he that was possessed of the devils was healed.

Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst.

Then the whole multitude of the country of the Gadarenes round about besought him to depart from them; for they were taken with great fear: and he went up into the ship, and returned back again.

Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen.

Now the man out of whom the devils were departed besought him that he might be with him: but Jesus sent him away, saying,

Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men han sendte ham fra sig og sa:

Return to thine own house, and shew how great things God hath done unto thee. And he went his way, and published throughout the whole city how great things Jesus had done unto him.

Gå hjem til ditt hus og fortell hvor store ting Gud har gjort imot dig! Og han gikk bort og kunngjorde over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham.

And it came to pass, that, when Jesus was returned, the people gladly received him: for they were all waiting for him.

Men da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham; for alle ventet på ham.

And, behold, there came a man named Jairus, and he was a ruler of the synagogue: and he fell down at Jesus' feet, and besought him that he would come into his house:

Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen, og han falt ned for Jesu føtter og bad ham komme inn i hans hus;

For he had one only daughter, about twelve years of age, and she lay a dying. But as he went the people thronged him.

for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Da nu Jesus gikk avsted, trengte folket sig inn på ham;

And a woman having an issue of blood twelve years, which had spent all her living upon physicians, neither could be healed of any,

og en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år og hadde kostet på læger alt det hun skulde leve av, og ikke kunnet bli helbredet av nogen,

Came behind him, and touched the border of his garment: and immediately her issue of blood stanched.

hun trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon, og straks stanset hennes blodsott.

And Jesus said, Who touched me? When all denied, Peter and they that were with him said, Master, the multitude throng thee and press thee, and sayest thou, Who touched me?

Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved mig? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folket trykker og trenger dig jo!

And Jesus said, Somebody hath touched me: for I perceive that virtue is gone out of me.

Men Jesus sa: Det var nogen som rørte ved mig; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra mig.

And when the woman saw that she was not hid, she came trembling, and falling down before him, she declared unto him before all the people for what cause she had touched him, and how she was healed immediately.

Da nu kvinnen så at det ikke var skjult det hun hadde gjort, kom hun skjelvende og falt ned for ham og fortalte ham, så hele folket hørte det, av hvad grunn hun rørte ved ham, og hvorledes hun straks blev helbredet.

And he said unto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.

Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred!

While he yet spake, there cometh one from the ruler of the synagogue's house, saying to him, Thy daughter is dead; trouble not the Master.

Mens han ennu taler, kommer en fra synagoge-forstanderen og sier til ham: Din datter er død; umak ikke mesteren!

But when Jesus heard it, he answered him, saying, Fear not: believe only, and she shall be made whole.

Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst!

And when he came into the house, he suffered no man to go in, save Peter, and James, and John, and the father and the mother of the maiden.

Da han nu kom inn i huset, lot han ingen gå inn med sig uten Peter og Johannes og Jakob og pikens far og mor.

And all wept, and bewailed her: but he said, Weep not; she is not dead, but sleepeth.

Og alle gråt og jamret sig over henne; men han sa: Gråt ikke! hun er ikke død, hun sover.

And they laughed him to scorn, knowing that she was dead.

Og de lo ham ut; for de visste at hun var død.

And he put them all out, and took her by the hand, and called, saying, Maid, arise.

Men han tok henne ved hånden og ropte: Pike, stå op!

And her spirit came again, and she arose straightway: and he commanded to give her meat.

Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod straks op; og han bød at de skulde gi henne mat.

And her parents were astonished: but he charged them that they should tell no man what was done.

Og hennes foreldre blev forferdet; men han bød dem at de ikke skulde tale til nogen om det som var skjedd.