Luke 18

Propose loro ancora questa parabola per mostrare che doveano del continuo pregare e non stancarsi.

Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.

In una certa città v’era un giudice, che non temeva Iddio né avea rispetto per alcun uomo;

Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.

e in quella città vi era una vedova, la quale andava da lui dicendo: Fammi giustizia del mio avversario.

Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!

Ed egli per un tempo non volle farlo; ma poi disse fra sé: benché io non tema Iddio e non abbia rispetto per alcun uomo,

Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,

pure, poiché questa vedova mi dà molestia, le farò giustizia, che talora, a forza di venire, non finisca col rompermi la testa.

vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.

E il Signore disse: Ascoltate quel che dice il giudice iniquo.

Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!

E Dio non farà egli giustizia ai suoi eletti che giorno e notte gridano a lui, e sarà egli tardo per loro?

Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?

Io vi dico che farà loro prontamente giustizia. Ma quando il Figliuol dell’uomo verrà, troverà egli la fede sulla terra?

Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

E disse ancora questa parabola per certuni che confidavano in se stessi di esser giusti e disprezzavano gli altri:

Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:

Due uomini salirono al tempio per pregare; l’uno Fariseo, e l’altro pubblicano.

To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.

Il Fariseo, stando in piè, pregava così dentro di sé: O Dio, ti ringrazio ch’io non sono come gli altri uomini, rapaci, ingiusti, adulteri; né pure come quel pubblicano.

Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.

Io digiuno due volte la settimana; pago la decima su tutto quel che posseggo.

Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.

Ma il pubblicano, stando da lungi, non ardiva neppure alzar gli occhi al cielo; ma si batteva il petto, dicendo: O Dio, sii placato verso me peccatore!

Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!

Io vi dico che questi scese a casa sua giustificato, piuttosto che quell’altro; perché chiunque s’innalza sarà abbassato; ma chi si abbassa sarà innalzato.

Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

Or gli recavano anche i bambini, perché li toccasse; ma i discepoli, veduto questo, sgridavano quelli che glieli recavano.

De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.

Ma Gesù chiamò a sé i bambini, e disse: Lasciate i piccoli fanciulli venire a me, e non glielo vietate, perché di tali è il regno di Dio.

Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.

In verità io vi dico che chiunque non avrà ricevuto il regno di Dio come un piccolo fanciullo, non entrerà punto in esso.

Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.

E uno dei principali lo interrogò, dicendo: Maestro buono, che farò io per ereditare la vita eterna?

Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?

E Gesù gli disse: Perché mi chiami buono? Nessuno è buono, salvo uno solo, cioè Iddio.

Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.

Tu sai i comandamenti: Non commettere adulterio; non uccidere; non rubare; non dir falsa testimonianza; onora tuo padre e tua madre.

Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.

Ed egli rispose: Tutte queste cose io le ho osservate fin dalla mia giovinezza.

Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.

E Gesù, udito questo, gli disse: Una cosa ti manca ancora; vendi tutto ciò che hai, e distribuiscilo ai poveri, e tu avrai un tesoro nel cielo; poi vieni e seguitami.

Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

Ma egli, udite queste cose, ne fu grandemente attristato, perché era molto ricco.

Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.

E Gesù, vedendolo a quel modo, disse: Quanto malagevolmente coloro che hanno delle ricchezze entreranno nel regno di Dio!

Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!

Poiché è più facile a un cammello passare per la cruna d’un ago, che ad un ricco entrare nel regno di Dio.

For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

E quelli che udiron questo dissero: Chi dunque può esser salvato?

Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?

Ma egli rispose: Le cose impossibili agli uomini sono possibili a Dio.

Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

E Pietro disse: Ecco, noi abbiam lasciato le nostre case, e t’abbiam seguitato.

Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.

Ed egli disse loro: Io vi dico in verità che non v’è alcuno che abbia lasciato casa, o moglie, o fratelli, o genitori, o figliuoli per amor del regno di Dio,

Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld

il quale non ne riceva molte volte tanto in questo tempo, e nel secolo avvenire la vita eterna.

uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.

Poi, presi seco i dodici, disse loro: Ecco, noi saliamo a Gerusalemme, e saranno adempiute rispetto al Figliuol dell’uomo tutte le cose scritte dai profeti;

Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.

poiché egli sarà dato in man de’ Gentili, e sarà schernito ed oltraggiato e gli sputeranno addosso;

For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,

e dopo averlo flagellato, l’uccideranno; ma il terzo giorno risusciterà.

og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.

Ed essi non capirono nulla di queste cose; quel parlare era per loro oscuro, e non intendevano le cose dette loro.

Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.

Or avvenne che com’egli si avvicinava a Gerico, un certo cieco sedeva presso la strada, mendicando;

Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.

e, udendo la folla che passava, domandò che cosa fosse.

Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.

E gli fecero sapere che passava Gesù il Nazareno.

De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

Allora egli gridò: Gesù figliuol di Davide, abbi pietà di me!

Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!

E quelli che precedevano lo sgridavano perché tacesse; ma lui gridava più forte: Figliuol di Davide, abbi pietà di me!

Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!

E Gesù, fermatosi, comandò che gli fosse menato; e quando gli fu vicino, gli domandò:

Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:

Che vuoi tu ch’io ti faccia? Ed egli disse: Signore, ch’io ricuperi la vista.

Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!

E Gesù gli disse: Ricupera la vista; la tua fede t’ha salvato.

Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.

E in quell’istante ricuperò la vista, e lo seguiva glorificando Iddio; e tutto il popolo, veduto ciò, diede lode a Dio.

Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.