Lamentations 5

Ricordati, Eterno, di quello che ci è avvenuto! Guarda e vedi il nostro obbrobrio!

Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

La nostra eredità è passata a degli stranieri, le nostre case, a degli estranei.

Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

Noi siam diventati orfani, senza padre, le nostre madri son come vedove.

Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

Noi beviamo la nostr’acqua a prezzo di danaro, le nostre legna ci vengono a pagamento.

Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

Col collo carico noi siamo inseguiti, siamo spossati, non abbiamo requie.

Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

Abbiam teso la mano verso l’Egitto e verso l’Assiria, per saziarci di pane.

Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

I nostri padri hanno peccato, e non sono più; e noi portiamo la pena delle loro iniquità.

Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

Degli schiavi dominano su noi, e non v’è chi ci liberi dalle loro mani.

Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

Noi raccogliamo il nostro pane col rischio della nostra vita, affrontando la spada del deserto.

Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

La nostra pelle brucia come un forno, per l’arsura della fame.

Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

Essi hanno disonorato le donne in Sion, le vergini nelle città di Giuda.

Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

I capi sono stati impiccati dalle loro mani, la persona de’ vecchi non è stata rispettata.

Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

I giovani han portato le macine, i giovanetti han vacillato sotto il carico delle legna.

Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

I vecchi hanno abbandonato la porta, i giovani la musica dei loro strumenti.

De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

La gioia de’ nostri cuori è cessata, le nostre danze son mutate in lutto.

Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

La corona ci è caduta dal capo; guai a noi, poiché abbiamo peccato!

Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

Per questo langue il nostro cuore, per questo s’oscuran gli occhi nostri:

Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

perché il monte di Sion è desolato, e vi passeggian le volpi.

for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

Ma tu, o Eterno, regni in perpetuo; il tuo trono sussiste d’età in età.

Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

Perché ci dimenticheresti tu in perpetuo, e ci abbandoneresti per un lungo tempo?

Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

Facci tornare a te, o Eterno, e noi torneremo! Ridonaci de’ giorni come quelli d’un tempo!

Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

Ché, ora, tu ci hai veramente reietti, e ti sei grandemente adirato contro di noi!

For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?