Luke 18

וגם משל דבר אליהם להתפלל תמיד ולא להתרפות׃
Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
ויאמר שופט היה בעיר אחת אשר לא ירא את האלהים ולא נשא פנים לאדם׃
Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
ואלמנה היתה בעיר ההיא ותבא אליו לאמר דינה את דיני ממריבי׃
Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
וימאן מיום אל יום ואחרי כן אמר בנפשו גם כי את האלהים אינני ירא ולאדם לא אשא פנים׃
Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
אעשה את דין האלמנה הזאת על הוגיעה אתי פן תבוא תמיד ותדכאני במלים׃
vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
ויאמר האדון שמעו את אשר אמר דין העולה׃
Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
והאלהים הלא הוא יעשה דין בחיריו הקראים אליו יומם ולילה גם כי יתמהמה להושיעם׃
Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
אני אמר לכם כי יעשה את דינם במהרה אך בן האדם בבאו הימצא אמונה בארץ׃
Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
ויוסף וישא משלו אל אנשים בטחים בנפשם כי צדיקים המה ואחרים נבזים בעיניהם ויאמר׃
Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
שני אנשים עלו אל המקדש להתפלל האחד פרוש והאחד מוכס׃
To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
ויתיצב הפרוש לבדו ויתפלל לאמר אלהים אודך כי אינני כאשר האדם הגזלים והעשקים והנאפים או גם כמכס הזה׃
Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
אני צם פעמים בשבוע אני מעשר את כל קניני׃
Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
והמוכס היה עמד מרחוק ולא אבה אף לשאת את עיניו לשמים כי אם תופף על לבו לאמר אלהים סלח לי החוטא׃
Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
אני אמר לכם כי ירד זה לביתו נצדק מזה כי כל המרים את נפשו ישפל ואשר ישפילה ירומם׃
Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
ויביאו אליו גם את הילדים למען יגע בהם ויראו התלמידים ויגערו בם׃
De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
ויקרא אתם ישוע אליו ויאמר הניחו לילדים לבוא אלי ואל תמנעום כי לאלה מלכות האלהים׃
Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
אמן אמר אני לכם כל אשר לא יקבל את מלכות האלהים כילד הוא לא יבא בה׃
Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
וישאלהו קצין אחד לאמר רבי הטוב מה לי לעשות ואירש חיי עולמים׃
Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?
ויאמר אליו ישוע מדוע קראת לי טוב אין טוב בלתי אחד האלהים׃
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
את המצות אתה יודע לא תנאף לא תרצח לא תגנב לא תענה עד שקר כבד את אביך ואת אמך׃
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
ויאמר את כל אלה שמרתי מנעורי׃
Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
וישמע ישוע ויאמר עוד אחת חסרת מכר את כל אשר לך וחלק לעניים ויהי לך אוצר בשמים ובוא ולך אחרי׃
Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
ויהי כשמעו את זאת ויעצב מאד כי עשר גדול היה לו׃
Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
וירא ישוע כי נעצב ויאמר כמה יקשה לבעלי נכסים לבוא אל מלכות האלהים׃
Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
כי נקל לגמל עבר בתוך נקב המחט מבוא עשיר אל מלכות האלהים׃
For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
ויאמרו השמעים ומי יוכל להושע׃
Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
ויאמר מה שיפלא מבני אדם לא יפלא מאלהים׃
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
ויאמר פטרוס הן אנחנו עזבנו את הכל ונלך אחריך׃
Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
ויאמר אליהם אמן אמר אני לכם אין איש אשר עזב את ביתו או את אבותיו או את אחיו או את אשתו או את בניו למען מלכות האלהים׃
Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
ולא יקח תחתיהם כפלים הרבה בעולם הזה ובעולם הבא חיי עולמים׃
uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.
ויקח אליו את שנים העשר ויאמר להם הננו עלים ירושלימה וימלא כל הכתוב בידי הנביאים על בן האדם׃
Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
כי ימסר לגוים ויהתלו בו ויתעללו בו וירקו בפניו׃
For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
ואחרי הכותם אתו בשוטים ימיתוהו וביום השלישי קום יקום׃
og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
והם לא הבינו מאומה ויהי הדבר הזה נעלם מהם ולא ידעו את הנאמר׃
Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
ויהי בקרבו אל יריחו והנה איש עור ישב על הדרך והוא משאל׃
Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
וישמע את קול העם העבר וידרש לדעת מה זאת׃
Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
ויגידו לו כי ישוע הנצרי עובר׃
De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
ויצעק לאמר ישוע בן דוד חנני׃
Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
וההלכים בראשנה גערו בו להחשתו והוא הרבה עוד לצעק ישוע בן דוד חנני׃
Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
ויעמד ישוע ויצו להביאו אליו ויהי כאשר קרב וישאלהו לאמר׃
Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
מה חפצך כי אעשה לך ויאמר אדני כי אראה׃
Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
ויאמר אליו ראה אמונתך הושיעה לך׃
Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
ופתאם ראה וילך אחריו הלך ושבח את האלהים וכל העם בראותם זאת נתנו תודה לאלהים׃
Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.