Job 37

Pri tio tremas mia koro Kaj saltas de sia loko.
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
Aŭskultu atente en la bruo Lian voĉon, Kaj la sonojn, kiuj eliras el Lia buŝo.
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
Sub la tutan ĉielon Li kurigas tion, Kaj Sian lumon al la randoj de la tero.
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
Post ĝi ekbruas la tondro; Li tondras per Sia majesta voĉo, Kaj oni ne povas tion haltigi, kiam aŭdiĝas Lia voĉo.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
Mirinde tondras Dio per Sia voĉo; Li faras ion grandan, sed ne konatan.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
Al la neĝo Li diras: Falu sur la teron; Ankaŭ al la pluvego, al Siaj fortaj pluvegoj.
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
Sur la manon de ĉiu homo Li metas sigelon, Por ke ĉiuj homoj sciu Lian faron.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
La sovaĝa besto iras en sian kavon Kaj restas en sia loĝejo.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
El la sudo venas ventego, Kaj de la nordo venas malvarmo.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
De la spiro de Dio venas frosto, Kaj vasta akvo fariĝas kvazaŭ fandaĵo.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
La nubojn Li pezigas per akvo, Kaj nubo disŝutas Lian lumon.
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
Li direktas ilin ĉirkaŭen, kien Li volas, Por ke ili plenumu ĉion, kion Li ordonas al ili, sur la tero:
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
Ĉu por puno de ia lando, Ĉu por favorkoraĵo Li ilin direktas.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
Atentu tion, Ijob; Staru, kaj konsideru la miraklojn de Dio.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
Ĉu vi scias, kiamaniere Dio agigas ilin Kaj aperigas lumon el Sia nubo?
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Ĉu vi komprenas, ĉe la distiro de nubo, La miraklojn de Tiu, kiu estas la plej perfekta en la sciado?
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Kiamaniere viaj vestoj varmiĝas, Kiam la tero kvietiĝas de sude?
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
Ĉu vi povas etendi kun Li la ĉielon, Firman kiel fandita spegulo?
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
Sciigu al ni, kion ni devas diri al Li; Mi nenion povas elkonjekti pro mallumo.
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Ĉu estos rakontita al Li tio, kion mi parolas? Se iu parolos, li pereos.
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Nun oni ne povas rigardi la lumon, kiu hele lumas en la ĉielo, Kiam la vento pasas kaj purigas ĝin.
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
De norde venas oro; Ĉirkaŭ Dio estas terura brilo.
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
La Plejpotenculon ni ne povas kompreni. Li estas granda en forto, justo, kaj vero; Li neniun premas.
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
Tial respektegas Lin la homoj; Kaj Li atentas neniun el la saĝuloj.
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.