Psalms 35

David iudica Domine adversarios meos pugna contra pugnantes me
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
adprehende scutum et hastam et consurge in auxilium meum
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
evagina gladium et praeoccupa ex adverso persequentem me dic animae meae salus tua ego sum
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
confundantur et revereantur qui quaerunt animam meam convertantur retrorsum et confundantur qui cogitant malum mihi
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
fiant sicut pulvis ante faciem venti et angelus Domini inpellat
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
sit via eorum tenebrae et lubricum et angelus Domini persequatur eos
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
quia frustra absconderunt mihi insidias retis sui sine causa foderunt animae meae
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
veniat ei calamitas quam ignorat et rete suum quod abscondit conprehendat eum et cadat in laqueum
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
anima autem mea exultabit in Domino et laetabitur in salute sua
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
omnia ossa mea dicent Domine quis similis tui eruens inopem a validiore et pauperem et mendicum a violento
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
surgentes testes iniqui quae nesciebam interrogabant me
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
reddebant mihi mala pro bono sterilitatem animae meae
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
ego autem cum infirmarer ab eis induebar cilicio humiliabam in ieiunio animam meam et oratio mea ad sinum meum revertetur
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
quasi ad amicum quasi ad fratrem meum sic ambulabam quasi lugens mater tristis incurvabar
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
et in infirmitate mea laetabantur et congregabantur collecti sunt adversum me percutientes et nesciebam
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
scindentes et non tacentes in simulatione verborum fictorum frendebant contra me dentibus suis
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
Domine quanta aspicies converte animam meam a calamitatibus suis a leonibus solitariam meam
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
confitebor tibi in ecclesia grandi in populo forti laudabo te
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
non laetentur super me inimici mei mendaces odientes me frustra coniventes oculo
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
non enim pacem loquuntur sed in rapina terrae verba fraudulenta concinnant
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
et dilataverunt super me os suum dixerunt va va vidit oculus noster
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
vidisti Domine ne taceas Domine ne elongeris a me
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
consurge et evigila in iudicium meum Deus meus et Domine in causam meam
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
iudica me secundum iustitiam meam Domine Deus meus et ne insultent mihi
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
ne dicant in corde suo va va va animae nostrae ne dicant absorbuimus eum
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
confundantur et revereantur pariter qui laetantur in adflictione mea induantur confusione et verecundia qui magnificantur super me
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
laudent et laetentur qui volunt iustitiam meam et dicant semper magnificetur Dominus qui vult pacem servi sui
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
et lingua mea meditabitur iustitiam tuam tota die laudem tuam
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.