Job 8

respondens autem Baldad Suites dixit
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
usquequo loqueris talia et spiritus multiplex sermones oris tui
Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
numquid Deus subplantat iudicium et Omnipotens subvertit quod iustum est
Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
etiam si filii tui peccaverunt ei et dimisit eos in manu iniquitatis suae
Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
tu tamen si diluculo consurrexeris ad Deum et Omnipotentem fueris deprecatus
Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
si mundus et rectus incesseris statim evigilabit ad te et pacatum reddet habitaculum iustitiae tuae
hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
in tantum ut priora tua fuerint parva et novissima tua multiplicentur nimis
og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
interroga enim generationem pristinam et diligenter investiga patrum memoriam
For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
hesterni quippe sumus et ignoramus quoniam sicut umbra dies nostri sunt super terram
- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
et ipsi docebunt te loquentur tibi et de corde suo proferent eloquia
de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
numquid vivere potest scirpus absque humore aut crescet carectum sine aqua
Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
cum adhuc sit in flore nec carpatur manu ante omnes herbas arescit
Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
sic viae omnium qui obliviscuntur Deum et spes hypocritae peribit
Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
non ei placebit vecordia sua et sicut tela aranearum fiducia eius
hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
innitetur super domum suam et non stabit fulciet eam et non consurget
Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
humectus videtur antequam veniat sol et in horto suo germen eius egreditur
Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
super acervum petrarum radices eius densabuntur et inter lapides commorabitur
om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
si absorbuerit eum de loco suo negabit eum et dicet non novi te
Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
haec est enim laetitia viae eius ut rursum de terra alii germinentur
Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
Deus non proiciet simplicem nec porriget manum malignis
Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
donec impleatur risu os tuum et labia tua iubilo
Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
qui oderunt te induentur confusione et tabernaculum impiorum non subsistet
De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.