Job 32

І перестали ті троє мужів відповідати Йову, бо він був справедливий в очах своїх.
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
І запалився гнів Елігу, сина Барах'їлового, бузянина, з роду Рамового, на Йова запалився гнів його за те, що той уважав душу свою справедливішою за Бога.
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
Також на трьох приятелів його запалився його гнів за те, що не знайшли вони відповіді, а зробили тільки Йова винним.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
А Елігу вичікував Йова та їх із словами, бо вони були старші віком за нього.
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
І побачив Елігу, що нема належної відповіді в устах тих трьох людей, і запалився його гнів!
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
І відповів бузянин Елігу, син Барах'їлів, та й сказав: Молодий я літами, ви ж старші, тому то я стримувався та боявся знання своє висловити вам.
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
Я подумав: Хай вік промовляє, і хай розуму вчить многоліття!
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
Справді, дух він у людині, та Всемогутнього подих їх мудрими чинить.
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
Многолітні не завжди розумні, і не все розуміються в праві старі.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
Тому я кажу: Послухай мене, хай знання своє висловлю й я!
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Тож слів ваших вичікував я, наставляв свої уші до вашої мудрости, поки справу ви дослідите.
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
І я приглядався до вас, й ось немає між вами, хто б Йову довів, хто б відповідь дав на слова його!
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
Щоб ви не сказали: Ми мудрість знайшли: не людина, а Бог переможе його!
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
Не на мене слова він скеровував, і я не відповім йому мовою вашою.
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
Полякались вони, вже не відповідають, не мають вже слів...
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
Я чекав, що не будуть вони говорити, що спинились, не відповідають уже.
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
Відповім також я свою частку, і висловлю й я свою думку.
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
Бо я повний словами, дух мойого нутра докучає мені...
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
Ось утроба моя, мов вино невідкрите, вона тріскається, як нові бурдюки!
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
Нехай я скажу й буде легше мені, нехай уста відкрию свої й відповім!
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
На особу не буду уваги звертати, не буду підлещуватись до людини,
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
бо не вмію підлещуватись! Коли ж ні, нехай зараз візьме мене мій Творець!
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.