Psalms 36

[] Günah fısıldar kötü insana, Yüreğinin dibinden: Tanrı korkusu yoktur onda.

Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.

Kendini öyle beğenmiş ki, Suçunu görmez, ondan tiksinmez.

Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste. Det er ikke gudsfrykt for hans øine.

Ağzından kötülük ve yalan akar, Akıllanmaktan, iyilik yapmaktan vazgeçmiş.

For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham.

Yatağında bile fesat düşünür, Olumsuz yolda direnir, reddetmez kötülüğü.

Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

Ya RAB, sevgin göklere, Sadakatin gökyüzüne erişir.

Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.

Doğruluğun ulu dağlara benzer, Adaletin uçsuz bucaksız enginlere. İnsanı da, hayvanı da koruyan sensin, ya RAB.

Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.

Sevgin ne değerli, ey Tanrı! Kanatlarının gölgesine sığınır insanoğlu.

Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!

Evindeki bolluğa doyarlar, Zevklerinin ırmağından içirirsin onlara.

Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

Çünkü yaşam kaynağı sensin, Senin ışığınla aydınlanırız.

De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.

Sürekli göster Seni tanıyanlara sevgini, Yüreği temiz olanlara doğruluğunu.

For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

Gururlunun ayağı bana varmasın, Kötülerin eli beni kovmasın.

La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.

Kötülük yapanlar oracıkta düştüler, Yıkıldılar, kalkamazlar artık.

La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort! Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.