Psalms 35

Salmo de David. DISPUTA, oh JEHOVÁ, con los que contra mí contienden; Pelea con los que me combaten.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
Echa mano al escudo y al pavés, Y levántate en mi ayuda.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Y saca la lanza, cierra contra mis perseguidores; Di á mi alma: Yo soy tu salud.
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
Avergüéncense y confúndanse los que buscan mi alma: Vuelvan atrás, y sean avergonzados los que mi mal intentan.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
Sean como el tamo delante del viento; Y el ángel de JEHOVÁ los acose.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
Sea su camino oscuridad y resbaladeros; Y el ángel de JEHOVÁ los persiga.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
Porque sin causa escondieron para mí su red en un hoyo; Sin causa hicieron hoyo para mi alma.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
Véngale el quebrantamiento que no sepa, Y su red que escondió lo prenda: Con quebrantamiento en ella caiga.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
Y gócese mi alma en JEHOVÁ; Y alégrese en su salud.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
Todos mis huesos dirán: JEHOVÁ, ¿quién como tú, Que libras al afligido del más fuerte que él, Y al pobre y menesteroso del que le despoja?
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
Levantáronse testigos falsos; Demandáronme lo que no sabía;
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
Volviéronme mal por bien, Para abatir á mi alma.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
Mas yo, cuando ellos enfermaron, me vestí de saco; Afligí con ayuno mi alma, Y mi oración se revolvía en mi seno.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
Como por mi compañero, como por mi hermano andaba; Como el que trae luto por madre, enlutado me humillaba.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
Pero ellos se alegraron en mi adversidad, y se juntaron; Juntáronse contra mí gentes despreciables, y yo no lo entendía: Despedazábanme, y no cesaban;
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
Con los lisonjeros escarnecedores truhanes, Crujiendo sobre mí sus dientes.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
Señor, ¿hasta cuándo verás esto? Recobra mi alma de sus quebrantamientos, mi única de los leones.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
Te confesaré en grande congregación; Te alabaré entre numeroso pueblo.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
No se alegren de mí mis enemigos injustos: Ni los que me aborrecen sin causa hagan del ojo.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
Porque no hablan paz; Y contra los mansos de la tierra piensan palabras engañosas.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
Y ensancharon sobre mí su boca; Dijeron: ¡Ea, ea, nuestros ojos lo han visto!
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
Tú lo has visto, oh JEHOVÁ; no calles: Señor, de mí no te alejes.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
Muévete y despierta para mi juicio, Para mi causa, Dios mío y Señor mío.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
Júzgame conforme á tu justicia, JEHOVÁ Dios mío; Y no se alegren de mí.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
No digan en su corazón: ¡Ea, alma nuestra! No digan: ¡Hémoslo devorado!
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
Avergüéncense, y sean confundidos á una los que de mi mal se alegran: Vístanse de vergüenza y de confusión los que se engrandecen contra mí.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
Canten y alégrense los que están á favor de mi justa causa, Y digan siempre: Sea ensalzado JEHOVÁ, Que ama la paz de su siervo.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
Y mi lengua hablará de tu justicia, Y de tu loor todo el día.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.