Psalms 49

(Către mai marele cîntăreţilor. Un psalm al fiilor lui Core.) Ascultaţi lucrul acesta, toate popoarele, luaţi aminte, toţi locuitorii lumii:

Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.

mici şi mari, bogaţi şi săraci!

Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,

Gura mea va vorbi cuvinte înţelepte, şi inima mea are gînduri pline de judecată.

både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!

Eu îmi plec urechea la pildele care îmi sînt însuflate, îmi încep cîntarea în sunetul arfei.

Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.

Pentru ce să mă tem în zilele nenorocirii, cînd mă înconjoară nelegiuirea protivnicilor mei?

Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.

Ei se încred în avuţiile lor, şi se fălesc cu bogăţia lor cea mare.

Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,

Dar nu pot să se răscumpere unul pe altul, nici să dea lui Dumnezeu preţul răscumpărării.

de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?

Răscumpărarea sufletului lor este aşa de scumpă, că nu se va face niciodată.

En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham

Nu vor trăi pe vecie, nu pot să nu vadă mormîntul.

- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -

Da, îl vor vedea: căci înţelepţii mor, nebunul şi prostul deopotrivă pier, şi lasă altora avuţiile lor.

så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.

Ei îşi închipuiesc că vecinice le vor fi casele, că locuinţele lor vor dăinui din veac în veac, ei, cari dau numele lor la ţări întregi.

Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.

Dar omul pus în cinste nu dăinuieşte, ci este ca dobitoacele cari se taie.

Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.

Iată ce soartă au ei, cei plini de atîta încredere, precum şi cei ce îi urmează, cărora le plac cuvintele lor. -

Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.

Sînt duşi ca o turmă în locuinţa morţilor, îi paşte moartea, şi în curînd oamenii fără prihană îi calcă în picioare: li se duce frumuseţa, şi locuinţa morţilor le este locaşul.

Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela.

Dar mie Dumnezeu îmi va scăpa sufletul din locuinţa morţilor, căci mă va lua supt ocrotirea Lui. -

Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere.

Nu te teme cînd se îmbogăţeşte cineva, şi cînd i se înmulţesc vistieriile casei;

Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela.

căci nu ia nimic cu el cînd moare: vistieriile lui nu se pogoară după el.

Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!

Să se tot creadă omul fericit în viaţă, să se tot laude cu bucuriile pe cari şi le face,

For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.

căci tot în locuinţa părinţilor săi va merge, şi nu va mai vedea lumina niciodată.

Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,

Omul pus în cinste, şi fără pricepere, este ca dobitoacele pe cari le tai.

så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig. Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.