Psalms 147

Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

alleluia laudate Dominum quoniam bonum est canticum Dei nostri quoniam decorum est pulchra laudatio

Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

aedificabit Hierusalem Dominus eiectos Israhel congregabit

Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

qui sanat contritos corde et alligat plagas eorum

Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

qui numerat multitudinem stellarum et omnes nomine suo vocat

Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

magnus Dominus noster et multus fortitudine prudentiae eius non est numerus

Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

suscipiens mansuetos Dominus humilians impios usque ad terram

Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

canite Domino in confessione canite Deo nostro in cithara

ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

qui operit caelos nubibus et praebet terrae pluviam et oriri facit in montibus germen

Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

qui dat iumentis panem suum filiis corvi clamantibus

Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

non est in fortitudine equi voluntas eius neque in tibiis viri placetur ei

Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

placetur Domino in his qui timent eum et expectant misericordiam eius

Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

lauda Hierusalem Dominum cane Deum tuum Sion

For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

quia confortavit vectes portarum tuarum benedixit filiis tuis in medio tui

Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

qui posuit terminum tuum pacem adipe frumenti saturavit te

Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

qui emittit eloquium suum terrae velociter curret verbum eius

Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

qui dat nivem quasi lanam pruinas quasi cinerem spargit

Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

proicit glaciem suam quasi buccellas ante faciem frigoris eius quis stabit

Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

mittet verbum suum et solvet illa spirabit spiritu suo et fluent aquae

Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

qui adnuntiat verbum suum Iacob praecepta sua et iudicia sua Israhel

så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!

non fecit similiter omni genti et iudicia eius non cognoscent alleluia