Psalms 33

Juble, I rettferdige, i Herren! For de opriktige sømmer sig lovsang.

Ey doğru insanlar, RAB’be sevinçle haykırın! Dürüstlere O’nu övmek yaraşır.

Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe!

Lir çalarak RAB’be şükredin, On telli çenk eşliğinde O’nu ilahilerle övün.

Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang!

[] O’na yeni bir ezgi söyleyin, Sevinç çığlıklarıyla sazınızı konuşturun.

For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.

Çünkü RAB’bin sözü doğrudur, Her işi sadakatle yapar.

Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet.

Doğruluğu, adaleti sever, RAB’bin sevgisi yeryüzünü doldurur.

Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.

Gökler RAB’bin sözüyle, Gök cisimleri ağzından çıkan solukla yaratıldı.

Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus.

Deniz sularını bir araya toplar, Engin suları ambarlara depolar.

All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike!

Bütün yeryüzü RAB’den korksun, Dünyada yaşayan herkes O’na saygı duysun.

For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der.

Çünkü O söyleyince, her şey var oldu; O buyurunca, her şey belirdi.

Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet.

RAB ulusların planlarını bozar, Halkların tasarılarını boşa çıkarır.

Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.

Ama RAB’bin planları sonsuza dek sürer, Yüreğindeki tasarılar kuşaklar boyunca değişmez.

Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv.

Ne mutlu Tanrısı RAB olan ulusa, Kendisi için seçtiği halka!

Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn.

RAB göklerden bakar, Bütün insanları görür.

Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden,

Oturduğu yerden, Yeryüzünde yaşayan herkesi gözler.

han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger.

Herkesin yüreğini yaratan, Yaptıkları her şeyi tartan O’dur.

En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft.

Ne büyük ordularıyla zafer kazanan kral var, Ne de büyük gücüyle kurtulan yiğit.

Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.

Zafer için at boş bir umuttur, Büyük gücüne karşın kimseyi kurtaramaz.

Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet,

Ama RAB’bin gözü kendisinden korkanların, Sevgisine umut bağlayanların üzerindedir;

for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.

Böylece onları ölümden kurtarır, Kıtlıkta yaşamalarını sağlar.

Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.

Umudumuz RAB’dedir, Yardımcımız, kalkanımız O’dur.

For i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn.

O’nda sevinç bulur yüreğimiz, Çünkü O’nun kutsal adına güveniriz.

Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på dig!

Madem umudumuz sende, Sevgin üzerimizde olsun, ya RAB!