Psalms 34

Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.
Her zaman RAB’be övgüler sunacağım, Övgüsü dilimden düşmeyecek.
Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
RAB’le övünürüm, Mazlumlar işitip sevinsin!
Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
Benimle birlikte RAB’bin büyüklüğünü duyurun, Adını birlikte yüceltelim.
Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
RAB’be yöneldim, yanıt verdi bana, Bütün korkularımdan kurtardı beni.
Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
O’na bakanların yüzü ışıl ışıl parlar, Yüzleri utançtan kızarmaz.
De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
Bu mazlum yakardı, RAB duydu, Bütün sıkıntılarından kurtardı onu.
Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
RAB’bin meleği O’ndan korkanların çevresine ordugah kurar, Kurtarır onları.
Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
[] Tadın da görün, RAB ne iyidir, Ne mutlu O’na sığınan adama!
Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
RAB’den korkun, ey O’nun kutsalları, Çünkü O’ndan korkanın eksiği olmaz.
Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
Genç aslanlar bile aç ve muhtaç olur; Ama RAB’be yönelenlerden hiçbir iyilik esirgenmez.
De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
Gelin, ey çocuklar, dinleyin beni: Size RAB korkusunu öğreteyim.
Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
[] Kim yaşamdan zevk almak, İyi günler görmek istiyorsa,
Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
Dilini kötülükten, Dudaklarını yalandan uzak tutsun.
Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
Kötülükten sakının, iyilik yapın; Esenliği amaçlayın, ardınca gidin.
Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
RAB’bin gözleri doğru kişilerin üzerindedir, Kulakları onların yakarışına açıktır.
Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
RAB kötülük yapanlara karşıdır, Onların anısını yeryüzünden siler.
Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
Doğrular yakarır, RAB duyar; Bütün sıkıntılarından kurtarır onları.
Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
RAB gönlü kırıklara yakındır, Ruhu ezikleri kurtarır.
Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
Doğrunun dertleri çoktur, Ama RAB hepsinden kurtarır onu.
Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
[] Bütün kemiklerini korur, Hiçbiri kırılmaz.
Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
Kötü insanın sonu kötülükle biter, Cezasını bulur doğrulardan nefret edenler.
Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.
RAB kullarını kurtarır, O’na sığınanların hiçbiri ceza görmez.