Job 16

Da tok Job til orde og sa:

Iov a luat cuvîntul şi a zis:

Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.

,,Astfel de lucruri am auzit eu des; voi toţi sînteţi nişte mîngîietori supărăcioşi.

Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?

Cînd se vor sfîrşi aceste vorbe în vînt? Şi pentruce atîta supărare în răspunsurile tale?

Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;

Ca voi aş vorbi eu, de aţi fi în locul meu? V'aş copleşi cu vorbe, aş da din cap la voi,

jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.

v'aş mîngîia cu gura, şi aş mişca din buze ca să vă uşurez durerea?

Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?

Dacă vorbesc, durerea nu mi s'alină, iar dacă tac, cu ce se micşorează?

Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.

Dar acum, vai! El m'a stors de puteri... Mi-ai pustiit toată casa!

Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.

M'ai apucat, ca pe un vinovat; dovadă slăbiciunea mea, care se ridică şi mă învinuie în faţă.

Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.

Mă sfîşie şi mă urmăreşte în mînia Lui, scrîşneşte din dinţi împotriva mea, mă loveşte şi mă străpunge cu privirea Lui.

De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.

Ei deschid gura să mă mănînce, mă ocărăsc şi mă bat peste obraji, se învierşunează cu toţii după mine.

Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.

Dumnezeu mă lasă la bunul plac al celor nelegiuiţi, şi mă aruncă în mînile celor răi.

Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.

Eram liniştit, şi m'a scuturat, m'a apucat de ceafă şi m'a zdrobit, a tras asupra mea ca într'o ţintă.

Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.

Săgeţile Lui mă înconjură de toate părţile; îmi străpunge rărunchii fără milă, îmi varsă fierea pe pămînt,

Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.

mă frînge bucăţi, bucăţi, se aruncă asupra mea ca un războinic.

Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;

Mi-am cusut un sac pe piele, şi mi-am prăvălit capul în ţărînă.

mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.

Plînsul mi -a înroşit faţa; şi umbra morţii este pe pleoapele mele.

Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.

Totuş n'am făcut nicio nelegiuire, şi rugăciunea mea totdeauna a fost curată.

Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!

Pămîntule, nu-mi acoperi sîngele, şi vaietele mele să n'aibă margine!

Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.

Chiar acum, martorul meu este în cer, apărătorul meu este în locurile înalte.

Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,

Prietenii mei rîd de mine, dar eu mă rog lui Dumnezeu cu lacrămi,

at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;

să facă dreptate omului înaintea lui Dumnezeu, şi fiului omului împotriva prietenilor lui.

for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.

Căci numărul anilor mei se apropie de sfîrşit, şi mă voi duce pe o cărare de unde nu mă voi mai întoarce.