Job 15

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Elifaz din Teman a luat cuvîntul, şi a zis:
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
,,Se cade să dea înţeleptul ca răspuns înţelepciune deşartă? Sau să-şi umfle pieptul cu vînt de răsărit?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
Să se apere prin cuvinte cari n'ajută la nimic, şi prin cuvîntări cari nu slujesc la nimic?
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
Tu nimiceşti chiar şi frica de Dumnezeu, nimiceşti orice simţire de evlavie faţă de Dumnezeu.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
Nelegiuirea ta îţi cîrmuieşte gura, şi împrumuţi vorbirea oamenilor vicleni.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
Nu eu, ci gura ta te osîndeşte, buzele tale mărturisesc împotriva ta.
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
Tu eşti omul care s'a născut întîi? Te-ai născut tu înaintea dealurilor?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
Ai fost tu la sfaturile lui Dumnezeu; şi ai sorbit din ele înţelepciune pentru tine?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
Ce ştii tu şi să nu ştim şi noi? Ce cunoştinţă ai tu pe care să n'o avem şi noi?
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
Între noi sînt peri albi, bătrîni, oameni mai înziliţi decît tatăl tău.
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
Puţin lucru sînt mîngîierile lui Dumnezeu pentru tine, şi cuvintele cari-ţi vorbesc atît de blînd?...
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
Încotro te trage inima, şi ce înseamnă această privire ţintă a ochilor tăi?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
Ce! împotriva lui Dumnezeu îţi îndrepţi tu mînia, şi-ţi ies din gură cuvinte ca acestea?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
,Ce este omul, ca să fie curat? Şi poate cel născut din femeie să fie fără prihană?
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
Dacă n'are încredere Dumnezeu nici în sfinţii Săi, dacă nici cerurile nu sînt curate înaintea Lui,
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
cu cît mai puţin fiinţa urîcioasă şi stricată-omul, care bea nelegiuirea ca apa!
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
Vreau să te învăţ, ascultă-mă! Voi istorisi ce am văzut,
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
ce au arătat înţelepţii, ce au descoperit ei, auzind dela părinţii lor,
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
cărora singuri li se dăduse ţara, şi printre cari nici un străin nu venise încă.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
,Omul cel rău îşi duce în nelinişte toate zilele vieţii, toţi anii de cari are parte cel nelegiuit.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
Ţipete de spaimă răsună la urechile lui: În mijlocul fericirii lui, pustiitorul se va arunca asupra lui.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
El nu trage nădejde să scape de întunerec, vede sabia care -l ameninţă;
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .
aleargă încoace şi încolo să caute pîne, ştie că -l aşteaptă ziua întunerecului.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
Necazul şi neliniştea îl înspăimîntă, şi se aruncă asupra lui ca un împărat gata de luptă.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
Căci a ridicat mîna împotriva lui Dumnezeu, s'a împotrivit Celui Atot Puternic,
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
şi a avut îndrăzneala să se năpustească asupra Lui cu partea cea mai tare a scuturilor lui.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
Avea faţa acoperită cu grăsime, coapsele încărcate cu osînză,
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
şi locuia în cetăţi nimicite, în case părăsite, sortite să fie dărîmate.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
Nu se va mai îmbogăţi, averea nu -i va creşte, şi avuţia nu se va mai întinde pe pămînt.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
Nu va putea ieşi din întunerec, flacăra îi va arde mlădiţele, şi Dumnezeu îl va pierde cu suflarea gurii Lui.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
Dacă se încrede în rău, se înşeală, căci răul îi va fi răsplata.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
Ea va veni înainte de capătul zilelor lui, şi ramura lui nu va mai înverzi.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
Va fi ca o viţă despoiată de roadele ei încă verzi, ca un măslin ale cărui flori au căzut.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
Căci casa celui nelegiuit va ajunge stearpă, şi cortul omului stricat îl va mînca focul.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
El zămisleşte răul şi naşte răul: în sînul lui coace roade cari -l înşeală.```