Psalms 88

O LORD God of my salvation, I have cried day and night before thee:

En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten.

Let my prayer come before thee: incline thine ear unto my cry;

Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

For my soul is full of troubles: and my life draweth nigh unto the grave.

La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

I am counted with them that go down into the pit: I am as a man that hath no strength:

For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

Free among the dead, like the slain that lie in the grave, whom thou rememberest no more: and they are cut off from thy hand.

Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

Thou hast laid me in the lowest pit, in darkness, in the deeps.

frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

Thy wrath lieth hard upon me, and thou hast afflicted me with all thy waves. Selah.

Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

Thou hast put away mine acquaintance far from me; thou hast made me an abomination unto them: I am shut up, and I cannot come forth.

Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

Mine eye mourneth by reason of affliction: LORD, I have called daily upon thee, I have stretched out my hands unto thee.

Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

Wilt thou shew wonders to the dead? shall the dead arise and praise thee? Selah.

Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

Shall thy lovingkindness be declared in the grave? or thy faithfulness in destruction?

Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

Shall thy wonders be known in the dark? and thy righteousness in the land of forgetfulness?

Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

But unto thee have I cried, O LORD; and in the morning shall my prayer prevent thee.

Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

LORD, why castest thou off my soul? why hidest thou thy face from me?

Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

I am afflicted and ready to die from my youth up: while I suffer thy terrors I am distracted.

Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

Thy fierce wrath goeth over me; thy terrors have cut me off.

Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

They came round about me daily like water; they compassed me about together.

Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

Lover and friend hast thou put far from me, and mine acquaintance into darkness.

De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.