Psalms 9

Ya RAB, bütün yüreğimle sana şükredeceğim, Yaptığın harikaların hepsini anlatacağım.

Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David.

Sende sevinç bulacak, coşacağım, Adını ilahilerle öveceğim, ey Yüceler Yücesi!

Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

Düşmanlarım geri çekilirken, Sendeleyip ölüyorlar senin önünde.

Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

Çünkü hakkımı, davamı sen savundun, Adil yargıç olarak tahta oturdun.

fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

Ulusları azarladın, kötüleri yok ettin, Sonsuza dek adlarını sildin.

For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

Yok olup gitti düşmanlar sonsuza dek, Kökünden söktün kentlerini, Anıları bile silinip gitti.

Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

Oysa RAB sonsuza dek egemenlik sürer, Yargı için kurmuştur tahtını;

Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

O yönetir doğrulukla dünyayı, O yargılar adaletle halkları.

Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

RAB ezilenler için bir sığınak, Sıkıntılı günlerde bir kaledir.

og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

Seni tanıyanlar sana güvenir, Çünkü sana yönelenleri hiç terk etmedin, ya RAB.

Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

Siyon’da oturan RAB’bi ilahilerle övün! Yaptıklarını halklar arasında duyurun!

Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

Çünkü dökülen kanın hesabını soran anımsar, Ezilenlerin feryadını unutmaz.

Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

Acı bana, ya RAB! Ey beni ölümün eşiğinden kurtaran, Benden nefret edenler yüzünden çektiğim sıkıntıya bak!

For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

Öyle ki, övgüye değer işlerini anlatayım, Siyon Kenti’nin kapılarında Sağladığın kurtuluşla sevineyim.

Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

Uluslar kendi kazdıkları kuyuya düştü, Ayakları gizledikleri ağa takıldı.

forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

Adil yargılarıyla RAB kendini gösterdi, Kötüler kendi kurdukları tuzağa düştü. Higayon sela

Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

Kötüler ölüler diyarına gidecek, Tanrı’yı unutan bütün uluslar...

Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon. Sela.

Ama yoksul büsbütün unutulmayacak, Mazlumun umudu sonsuza dek kırılmayacak.

De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

Kalk, ya RAB! İnsan galip çıkmasın, Huzurunda yargılansın uluslar!

For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

Onlara dehşet saç, ya RAB! Sadece insan olduklarını bilsin uluslar. Sela

Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn! La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.