Job 12

Eyüp şöyle yanıtladı:

Da tok Job til orde og sa:

“Kendinizi bir şey sandığınız belli, Ama bilgelik de sizinle birlikte ölecek!

Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

Sizin kadar benim de aklım var, Sizden aşağı kalmam. Kim bilmez bunları?

Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

“Gülünç oldum dostlarıma, Ben ki, Tanrı’ya yakarırdım, yanıtlardı beni. Doğru ve kusursuz adam gülünç oldu.

Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.

Kaygısızlar felaketi küçümser, Ayağı kayanı umursamaz.

Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.

Soyguncuların çadırlarında rahatlık var, Tanrı’yı gazaba getirenler güvenlik içinde, Tanrı’ya değil, kendi bileklerine güveniyorlar.

Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.

“Ama şimdi sor hayvanlara, sana öğretsinler, Gökte uçan kuşlara sor, sana anlatsınlar,

Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,

Toprağa söyle, sana öğretsin, Denizdeki balıklara sor, sana bilgi versinler.

eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.

Hangisi bilmez Bunu RAB’bin yaptığını?

Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,

Her yaratığın canı, Bütün insanlığın soluğu O’nun elindedir.

han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?

Damağın yemeği tattığı gibi Kulak da sözleri denemez mi?

Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?

Bilgelik yaşlılarda, Akıl uzun yaşamdadır.

Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

“Bilgelik ve güç Tanrı’ya özgüdür, O’ndadır öğüt ve akıl.

Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.

O’nun yıktığı onarılamaz, O’nun hapsettiği kişi özgür olamaz.

Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.

Suları tutarsa, kuraklık olur, Salıverirse dünyayı sel götürür.

Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.

Güç ve zafer O’na aittir, Aldanan da aldatan da O’nundur.

Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.

Danışmanları çaresiz kılar, Yargıçları çıldırtır.

Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.

Kralların bağladığı bağı çözer, Bellerine kuşak bağlar.

Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.

Kâhinleri çaresiz kılar, Koltuklarında yıllananları devirir.

Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.

Güvenilir danışmanları susturur, Yaşlıların aklını alır.

Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.

[] Rezalet saçar soylular üzerine, Güçlülerin kuşağını gevşetir.

Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.

Karanlıkların derin sırlarını açar, Ölüm gölgesini aydınlığa çıkarır.

Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.

Ulusları büyütür, ulusları yok eder, Ulusları genişletir, ulusları sürgün eder.

Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.

Dünya önderlerinin aklını başından alır, Yolu izi belirsiz bir çölde dolaştırır onları.

Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;

Karanlıkta el yordamıyla yürür, ışık yüzü görmezler; Sarhoş gibi dolaştırır onları.

de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.