Job 23

Da tok Job til orde og sa:
Y RESPONDIÓ Job, y dijo:
Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
Hoy también hablaré con amargura; Que es más grave mi llaga que mi gemido.
Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
¡Quién me diera el saber dónde hallar á Dios! Yo iría hasta su silla.
Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
Ordenaría juicio delante de él, Y henchiría mi boca de argumentos.
Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
Yo sabría lo que él me respondería, Y entendería lo que me dijese.
Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
¿Pleitearía conmigo con grandeza de fuerza? No: antes él la pondría en mí.
Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
Allí el justo razonaría con él: Y escaparía para siempre de mi juez.
Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
He aquí yo iré al oriente, y no lo hallaré; Y al occidente, y no lo percibiré:
er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
Si al norte él obrare, yo no lo veré; Al mediodía se esconderá, y no lo veré.
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
Mas él conoció mi camino: Probaráme, y saldré como oro.
Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
Mis pies tomaron su rastro; Guardé su camino, y no me aparté.
Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
Del mandamiento de sus labios nunca me separé; Guardé las palabras de su boca más que mi comida.
Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
Empero si él se determina en una cosa, ¿quién lo apartará? Su alma deseó, é hizo.
For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
Él pues acabará lo que ha determinado de mí: Y muchas cosas como éstas hay en él.
Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
Por lo cual yo me espanto en su presencia: Consideraré, y temerélo.
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
Dios ha enervado mi corazón, Y hame turbado el Omnipotente.
fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
¿Por qué no fuí yo cortado delante de las tinieblas, Y cubrió con oscuridad mi rostro?