Proverbs 27

Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!

Nu te făli cu ziua de mîne, căci nu ştii ce poate aduce o zi. -

La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!

Să te laude altul, nu gura ta, un străin, nu buzele tale.

Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.

Piatra este grea, şi nisipul este greu, dar supărarea pe care o pricinuieşte nebunul este mai grea de cît amîndouă. -

Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?

Furia este fără milă şi mînia năvalnică, dar cine poate sta împotriva geloziei? -

Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.

Mai bine o mustrare pe faţă de cît o prietenie ascunsă. -

Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.

Rănile făcute de un prieten dovedesc credincioşia lui, dar sărutările unui vrăjmaş sînt mincinoase. -

Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.

Sătulul calcă în picioare fagurul de miere, dar pentru cel flămînd toate amărăciunile sînt dulci. -

Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.

Ca pasărea plecată din cuibul ei, aşa este omul plecat din locul său.

Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.

Cum înveseleşte untdelemnul şi tămîia inima, aşa de dulci sînt sfaturile pline de dragoste ale unui prieten. -

Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.

Nu părăsi pe prietenul tău şi pe prietenul tatălui tău, dar nu intra în casa fratelui tău în ziua necazului tău: mai bine un vecin aproape de cît un frate departe. -

Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!

Fiule, fii înţelept, şi înveseleşte-mi inima, şi atunci voi putea răspunde celui ce mă batjocoreşte. -

Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.

Omul chibzuit vede răul şi se ascunde; dar proştii merg spre el şi sînt pedepsiţi. -

Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!

Ia -i haina, căci s'a pus chezaş pentru altul, ia -l zălog în locul unei străine. -

Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.

Binecuvîntarea aproapelui cu glas tare dis de dimineaţă, este privită ca un blestem. -

Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.

O straşină, care picură necurmat într'o zi de ploaie, şi o nevastă gîlcevitoare sînt tot una.

Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.

Cine o opreşte, parcă opreşte vîntul, şi parcă ţine untdelemnul în mîna dreaptă. -

Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.

După cum ferul ascute ferul, tot aşa şi omul aţîţă mînia altui om. -

Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.

Cine îngrijeşte de un smochin va mînca din rodul lui, şi cine-şi păzeşte stăpînul va fi preţuit. -

Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.

Cum răspunde în apă faţa la faţă, aşa răspunde inima omului inimii omului. -

Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.

După cum locuinţa morţilor şi adîncul nu se pot sătura, tot aşa nici ochii omului nu se pot sătura. -

Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.

Ce este tigaia pentru lămurirea argintului şi cuptorul pentru lămurirea aurului: aceea este bunul nume pentru un om. -

Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.

Pe nebun chiar dacă l-ai pisa cu pisălogul în piuă, în mijlocul grăunţelor, nebunia tot n'ar ieşi din el. -

Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!

Îngrijeşte bine de oile tale, şi ia seama la turmele tale.

For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.

Căci nici o bogăţie nu ţine vecinic, şi nici cununa nu rămîne pe vecie. -

Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,

Dupăce se ridică fînul, se arată verdeaţa nouă, şi ierburile de pe munţi sînt strînse. -

så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,

Mieii sînt pentru îmbrăcăminte, şi ţapii pentru plata ogorului;

og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.

laptele caprelor ţi-ajunge pentru hrana ta, a casei tale, şi pentru întreţinerea slujnicelor tale.