Psalms 49

(Til sangmesteren. Af Koras sønner. En salme.) Hør det, alle Folkeslag, lyt til, al Verdens Folk,
Pou chèf sanba yo. Se yon sòm pitit Kore yo.
både høj og lav, både rig og fattig!
Nou tout, koute sa byen. Louvri zòrèy nou, nou menm k'ap viv toupatou sou latè,
Min Mund skal tale Visdom, mit Hjerte udgransker Indsigt;
gran kou piti, rich kou pòv.
jeg bøjer mit Øre til Tankesprog, råder min Gåde til Strengeleg.
Mwen pral ban nou bon konsèy. Sa ki nan kè m' se bagay ki gen sans.
Hvorfor skulle jeg frygte i de onde dage, når mine lumske Fjender omringer mig med Brøde,
M'ap louvri zòrèy mwen pou m' tande parabòl la. Mwen pral esplike l' ban nou antan m'ap jwe mizik.
de, som stoler på deres gods og bryster sig af deres store rigdom?
Poukisa pou m' ta pè, lè jou malè a rive, lè moun ki pa vle wè m' yo sènen m' toupatou ak move lide nan tèt yo?
Visselig, ingen kan købe sin sjæl fri og give Gud en løsesum
Moun ki mete konfyans yo nan byen latè, moun k'ap fè grandizè pou richès yo genyen,
- Prisen for hans sjæl blev for høj, for evigt måtte han opgive det - så han kunde blive i Live
pa gen yonn ladan yo ki ka bay senk kòb pou delivre frè yo, ni ki ka peye Bondye pou l' delivre yo.
og aldrig få Graven at se;
Yo ta mèt pare pou yo bay anpil lajan pou sove lavi pa yo, sa p'ap janm rive fèt.
nej, han skal se den; Vismænd dør, både Dåre og Tåbe går bort. Deres Gods må de afstå til andre,
Atò, se pou yo ta viv tout tan san yo pa janm al anba tè?
deres Grav er deres Hjem for evigt, deres Bolig Slægt efter Slægt, om Godser end fik deres Navn.
Men, nou wè moun ki gen bon konprann yo mouri, yo disparèt menm jan ak moun sòt ansanm ak moun egare yo. Yo kite tout richès yo pou lòt moun.
Trods Herlighed bliver Mennesket ikke, han er som Dyrene, der forgår.
Se nan simityè yo pral bout, se nan tonm yo pral rete, menm si yo gen gwo bitasyon ki pote non yo.
Så går det dem, der tror sig trygge, så ender det for dem, deres Tale behager. - Sela.
Yon moun te mèt grannèg kou l' grannèg li gen pou l' mouri. Li tankou zannimo y'ap mennen labatwa.
I Dødsriget drives de ned som Får, deres Hyrde skal Døden være; de oprigtige træder på dem ved Gry, deres Skikkelse går Opløsning i Møde, Dødsriget er deres Bolig.
Se konsa y'ap fini, moun ki mete konfyans yo nan pwòp tèt yo. Se sa ki gen pou rive moun k'ap koute pawòl yo tou.
Men Gud udløser min Sjæl af Dødsrigets Hånd, thi han tager mig til sig. - Sela.
Tankou yo mete mouton nan pak, se konsa y'ap mete yo kote mò yo ye a. Yo pral tou dwat nan simityè, se lanmò ki pral pran swen yo. Bèl kou yo bèl, y'ap tounen pousyè. Se kote mò yo ye a y'ap rete.
Frygt ej, når en Mand bliver rig, når hans Huses Herlighed øges;
Men, Bondye ap delivre mwen, l'ap wete m' anba pouvwa lanmò.
thi intet tager han med i Døden, hans Herlighed følger ham ikke.
Ou pa bezwen pè lè ou wè yon moun ap vin pi rich, lè ou wè l'ap mete richès pil sou pil lakay li.
Priser han end i Live sig selv: "De lover dig for din Lykke!"
Lè l' mouri, li p'ap pote anyen ale avèk li, l'ap kite tout richès li yo dèyè.
han vandrer til sine Fædres Slægt, der aldrig får Lyset at skue.
Li te mèt kontan jan l' t'ap viv la, yo te mèt ap fè lwanj li pou jan afè l' ap mache byen,
Den, som lever i Herlighed, men uden Forstand, han er som Dyrene, der forgår.
yon lè, li gen pou l' mouri tankou zansèt li yo ki p'ap janm wè limyè ankò. Yon moun te mèt grannèg kou l' grannèg, si li pa gen konprann, li tankou zannimo y'ap mennen labatwa.