Job 10

Min Sjæl er led ved mit Liv, frit Løb vil jeg give min Klage over ham, i min bitre Sjælenød vil jeg tale,
M' degoute ak lavi a. M' pa ka kenbe ankò. Kite m' plenn sò mwen! Kite m' di tout lapenn ki nan kè mwen!
sige til Gud: Fordøm mig dog ikke, lad mig vide, hvorfor du tvister med mig!
M'a di Bondye: Tanpri, pa kondannen m'. Fè m' konnen poukisa ou leve dèyè m' konsa.
Gavner det dig at øve Vold, at forkaste det Værk, dine Hænder danned, men smile til gudløses Råd?
Eske ou gen rezon pou ou fè m' tou sa w'ap fè m' lan, pou ou meprize sa ou fè ak men ou, pou ou ri lè mechan yo ap fè konfyolo yo?
Har du da kødets Øjne, ser du, som Mennesker ser,
Eske ou wè sa k'ap fèt sou latè tankou nou menm moun nou wè l' la?
er dine Dage som Menneskets Dage, er dine År som Mandens Dage,
Lavi ou pa tankou lavi pa nou. Nou gen pou nou mouri, ou menm w'ap toujou la.
siden du søger efter min Brøde, leder efter min Synd,
W'ap chache dènye ti peche moun fè. Ou dèyè pou ou konnen tou sa mwen fè ki mal.
endskønt du ved, jeg ikke er skyldig; men af din Hånd er der ingen Redning!
Ou konnen m' pa antò. Pa gen moun ki ka sove m' anba men ou!
Dine Hænder gjorde og danned mig først, så skifter du Sind og gør mig til intet!
Se ak men ou ou te fè m'. Se avè l' ou te ban m' fòm mwen. Epi se ak menm men sa yo ou vle detwi m' ankò?
Kom i Hu, at du dannede mig som Ler, og til Støv vil du atter gøre mig!
Chonje se ou menm ki fè m' ak labou tè wouj. Koulye a, ou pral kraze m' fè m' tounen pousyè?
Mon du ikke hældte mig ud som Mælk og lod mig skørne som Ost,
Se ou menm ki bay papa m' fòs pou li fè m'. Ou fè m' devlope nan vant manman mwen.
iklædte mig Hud og kød og fletted mig sammen med Ben og Sener?
Ou fè tout zo ak tout venn nan kò m'. Ou kouvri yo ak vyann epi ak po.
Du gav mig Liv og Livskraft, din Omhu vogted min Ånd
Lèfini, ou fè m' kado lavi. Ou veye avèk prekosyon pou m' pa mouri.
og så gemte du dog i dit Hjerte på dette, jeg skønner, dit Øjemed var:
Men, ou te gen yon lòt lide dèyè tèt ou. Koulye a, mwen konnen ou te pare yon lòt bagay pou mwen.
Synded jeg, vogted du på mig og tilgav ikke min Brøde.
Ou t'ap veye m' pou wè si m' t'ap fè sa m' pa t' dwe fè. Ou pa t'ap kite anyen pase pou mwen.
Fald jeg forbrød mig, da ve mig! Var jeg retfærdig, jeg skulde dog ikke løfte mit Hoved, men mættes med Skændsel, kvæges med Nød.
Si m' antò, zafè m' pa bon! Mwen te mèt inonsan, m' pa ka leve tèt devan ou. Mwen wont, se yon pòv malere mwen ye devan ou.
Knejsed jeg, jog du mig som en Løve, handlede atter ufatteligt med mig;
Si m' leve tèt mwen, ou fann dèyè m' tankou yon lyon dèyè bèt pou l' manje. Ou rive fè mirak pou ou ka fè m' lapenn.
nye Vidner førte du mod mig, øged din Uvilje mod mig, opbød atter en Hær imod mig!
Ou toujou pare pou fè yon atak sou mwen. Chak jou w'ap vin pi ankòlè. Se san pran souf w'ap voye lafliksyon sou mwen yonn apre lòt.
Hvi drog du mig da af Moders Liv? Jeg burde have udåndet, uset af alle;
Bondye, poukisa ou te kite m' soti nan vant manman m'? Mwen ta mouri anvan pesonn ta wè m'.
jeg burde have været som aldrig født, været ført til Graven fra Moders Skød.
Soti nan vant, ale nan simityè, se tankou si m' pa t' janm fèt.
Er ej mine Livsdage få? Så slip mig, at jeg kan kvæges lidt,
Mwen pa rete lontan pou m' viv ankò. Kite m' pou kont mwen! Ban m' yon ti kanpo. Kite m' jwi de twa jou ki rete m' yo non!
før jeg for evigt går bort til Mørkets og Mulmets Land,
Talè konsa mwen prale pou m' pa janm tounen. Mwen prale nan peyi kote ki fè nwa a, kote moun pè a,
Landet med bælgmørkt Mulm, med Mørke og uden Orden, hvor Lyset selv er som Mørket."
nan peyi kote se fènwa ak dezòd ase ki gen toutan, kote menm gwo lajounen fè nwa tankou lannwit!