Proverbs 9

Мудрість свій дім збудувала, сім стовпів своїх витесала.
Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
Зарізала те, що було на заріз, змішала вино своє, і трапезу свою приготовила.
Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
Дівчат своїх вислала, і кличе вона на висотах міських:
hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
Хто бідний на розум, хай прийде сюди, а хто нерозумний, говорить йому:
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Ходіть, споживайте із хліба мого, та пийте з вина, що його я змішала!
Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
Покиньте глупоту і будете жити, і ходіте дорогою розуму!
Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
Хто картає насмішника, той собі ганьбу бере, хто ж безбожникові виговорює, сором собі набуває.
Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
Не дорікай пересмішникові, щоб тебе не зненавидів він, викартай мудрого й він покохає тебе.
Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
Дай мудрому й він помудріє іще, навчи праведного і прибільшить він мудрости!
Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
Страх Господній початок премудрости, а пізнання Святого це розум,
Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
бо мною помножаться дні твої, і додадуть тобі років життя.
For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
Якщо ти змудрів то для себе змудрів, а як станеш насмішником, сам понесеш!
Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
Жінка безглузда криклива, нерозумна, і нічого не знає!
Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
Сідає вона на сидінні при вході до дому свого, на високостях міста,
Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
щоб кликати тих, хто дорогою йде, хто путтю своєю простує:
for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
Хто бідний на розум, хай прийде сюди, а хто нерозумний, то каже йому:
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Вода крадена солодка, і приємний прихований хліб...
Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
І не відає він, що самі там мерці, у глибинах шеолу запрошені нею!...
Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.