Psalms 2

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
quare turbabuntur gentes et tribus meditabuntur inania
Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
consurgent reges terrae et principes tractabunt pariter adversum Dominum et adversum christum eius
La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
disrumpamus vincula eorum et proiciamus a nobis laqueos eorum
Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
habitator caeli ridebit Dominus subsannabit eos
Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
tunc loquetur ad eos in ira sua et in furore suo conturbabit eos
Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
ego autem orditus sum regem meum super Sion montem sanctum suum adnuntiabo Dei praeceptum
Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
Dominus dixit ad me filius meus es tu ego hodie genui te
Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
postula a me et dabo tibi gentes hereditatem tuam et possessionem tuam terminos terrae
Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
pasces eos in virga ferrea ut vas figuli conteres eos
Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
nunc ergo reges intellegite erudimini iudices terrae
Tjen Herren med frykt og juble med beven!
servite Domino in timore et exultate in tremore
Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.
adorate pure ne forte irascatur et pereatis de via cum exarserit post paululum furor eius beati omnes qui sperant in eum