Proverbs 9

Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
Мудрість свій дім збудувала, сім стовпів своїх витесала.
Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
Зарізала те, що було на заріз, змішала вино своє, і трапезу свою приготовила.
hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
Дівчат своїх вислала, і кличе вона на висотах міських:
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Хто бідний на розум, хай прийде сюди, а хто нерозумний, говорить йому:
Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
Ходіть, споживайте із хліба мого, та пийте з вина, що його я змішала!
Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
Покиньте глупоту і будете жити, і ходіте дорогою розуму!
Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
Хто картає насмішника, той собі ганьбу бере, хто ж безбожникові виговорює, сором собі набуває.
Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
Не дорікай пересмішникові, щоб тебе не зненавидів він, викартай мудрого й він покохає тебе.
Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
Дай мудрому й він помудріє іще, навчи праведного і прибільшить він мудрости!
Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
Страх Господній початок премудрости, а пізнання Святого це розум,
For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
бо мною помножаться дні твої, і додадуть тобі років життя.
Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
Якщо ти змудрів то для себе змудрів, а як станеш насмішником, сам понесеш!
Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
Жінка безглузда криклива, нерозумна, і нічого не знає!
Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
Сідає вона на сидінні при вході до дому свого, на високостях міста,
for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
щоб кликати тих, хто дорогою йде, хто путтю своєю простує:
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Хто бідний на розум, хай прийде сюди, а хто нерозумний, то каже йому:
Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
Вода крадена солодка, і приємний прихований хліб...
Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.
І не відає він, що самі там мерці, у глибинах шеолу запрошені нею!...