Romans 12

12:1

Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste -

I beseech you therefore, brethren, by the mercies of God, that ye present your bodies a living sacrifice, holy, acceptable unto God, which is your reasonable service.

12:2

og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!

And be not conformed to this world: but be ye transformed by the renewing of your mind, that ye may prove what is that good, and acceptable, and perfect, will of God.

12:3

For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro.

For I say, through the grace given unto me, to every man that is among you, not to think of himself more highly than he ought to think; but to think soberly, according as God hath dealt to every man the measure of faith.

12:4

For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning,

For as we have many members in one body, and all members have not the same office:

12:5

således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer.

So we, being many, are one body in Christ, and every one members one of another.

12:6

Og da vi har ulike nådegaver, alt efter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den efter som vi har tro til,

Having then gifts differing according to the grace that is given to us, whether prophecy, let us prophesy according to the proportion of faith;

12:7

eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen,

Or ministry, let us wait on our ministering: or he that teacheth, on teaching;

12:8

eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!

Or he that exhorteth, on exhortation: he that giveth, let him do it with simplicity; he that ruleth, with diligence; he that sheweth mercy, with cheerfulness.

12:9

Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode!

Let love be without dissimulation. Abhor that which is evil; cleave to that which is good.