Psalms 65

Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

Per il Capo de’ musici. Salmo di Davide. Canto. A te, o Dio, nel raccoglimento, sale la lode in Sion, a te l’omaggio dei voti che si compiono.

Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

O tu ch’esaudisci la preghiera, ogni carne verrà a te.

Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

Le iniquità mi hanno sopraffatto, ma tu farai l’espiazione delle nostre trasgressioni.

Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

Beato colui che tu eleggi e fai accostare a te perché abiti ne’ tuoi cortili! Noi sarem saziati de’ beni della tua casa, della santità del tuo tempio.

Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

In modi tremendi tu ci rispondi, nella tua giustizia, o Dio della nostra salvezza, confidanza di tutte le estremità della terra e dei mari lontani.

Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

Egli con la sua potenza rende stabili i monti; egli è cinto di forza.

Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

Egli acqueta il rumore de’ mari, il rumore de’ loro flutti, e il tumulto de’ popoli.

Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

Perciò quelli che abitano alle estremità della terra temono alla vista de’ tuoi prodigi; tu fai giubilare i luoghi ond’escono la mattina e la sera.

Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

Tu visiti la terra e l’adacqui, tu l’arricchisci grandemente. I ruscelli di Dio son pieni d’acqua; tu prepari agli uomini il grano, quando prepari così la terra;

Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

tu adacqui largamente i suoi solchi, ne pareggi le zolle, l’ammollisci con le piogge, ne benedici i germogli.

Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

Tu coroni de’ tuoi beni l’annata, e dove passa il tuo carro stilla il grasso.

Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

Esso stilla sui pascoli del deserto, e i colli son cinti di gioia.

Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel. Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.

I pascoli si riveston di greggi, e le valli si copron di frumento; dan voci di allegrezza e cantano.