Psalms 35

Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!

Di Davide. O Eterno, contendi con quelli che contendono meco, combatti con quelli che combattono meco.

Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!

Prendi lo scudo e la targa e lèvati in mio aiuto.

Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!

Tira fuori la lancia e chiudi il passo ai miei persecutori; di’ all’anima mia: Io son la tua salvezza.

La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!

Sian confusi e svergognati quelli che cercano l’anima mia; voltin le spalle e arrossiscano quei che macchinano la mia rovina.

La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!

Sian come pula al vento e l’angelo dell’Eterno li scacci.

La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!

Sia la via loro tenebrosa e sdrucciolevole, e l’insegua l’angelo dell’Eterno.

For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.

Poiché, senza cagione, m’hanno teso di nascosto la loro rete, senza cagione hanno scavato una fossa per togliermi la vita.

La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!

Li colga una ruina improvvisa e sian presi nella rete ch’essi stessi hanno nascosta; scendano nella rovina apparecchiata per me.

Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;

Allora l’anima mia festeggerà nell’Eterno, e si rallegrerà nella sua salvezza.

alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?

Tutte le mie ossa diranno: O Eterno, chi è pari a te che liberi il misero da chi è più forte di lui, il misero e il bisognoso da chi lo spoglia?

Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.

Iniqui testimoni si levano; mi domandano cose delle quali non so nulla.

De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.

Mi rendono male per bene; derelitta è l’anima mia.

Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.

Eppure io, quand’eran malati, vestivo il cilicio, affliggevo l’anima mia col digiuno, e pregavo col capo curvo sul seno…

Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.

Camminavo triste come per la perdita d’un amico, d’un fratello, andavo chino, abbrunato, come uno che pianga sua madre.

Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.

Ma, quand’io vacillo, essi si rallegrano, s’adunano assieme; s’aduna contro di me gente abietta che io non conosco; mi lacerano senza posa.

Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.

Come profani buffoni da mensa, digrignano i denti contro di me.

Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.

O Signore, fino a quando vedrai tu questo? Ritrai l’anima mia dalle loro ruine, l’unica mia, di fra i leoncelli.

Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.

Io ti celebrerò nella grande assemblea, ti loderò in mezzo a gran popolo.

La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!

Non si rallegrino di me quelli che a torto mi sono nemici, né ammicchino con l’occhio quelli che m’odian senza cagione.

For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.

Poiché non parlan di pace, anzi macchinan frodi contro la gente pacifica del paese.

Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!

Apron larga la bocca contro me e dicono: Ah, ah! l’occhio nostro l’ha visto.

Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!

Anche tu hai visto, o Eterno; non tacere! O Signore, non allontanarti da me.

Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!

Risvegliati, destati, per farmi ragione, o mio Dio, mio Signore, per difender la mia causa.

Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!

Giudicami secondo la tua giustizia o Eterno, Iddio mio, e fa’ ch’essi non si rallegrino su me;

La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!

che non dicano in cuor loro: Ah, ecco il nostro desiderio! che non dicano: L’abbiamo inghiottito.

La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!

Siano tutti insieme svergognati e confusi quelli che si rallegrano del mio male; sian rivestiti d’onta e di vituperio quelli che si levano superbi contro di me.

La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!

Cantino e si rallegrino quelli che si compiacciono della mia giustizia, e dican del continuo: Magnificato sia l’Eterno che vuole la pace del suo servitore!

Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.

E la mia lingua parlerà della tua giustizia, e dirà del continuo la tua lode.