Psalms 31

Til sangmesteren; en salme av David.
Zborovođi. Psalam. Davidov.
Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
Tebi se, Jahve, utječem, o, da se ne postidim nikada: u svojoj me pravdi izbavi!
Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
Prikloni k meni uho svoje, pohiti da me oslobodiš! Budi mi hrid zaštite, tvrđava spasenja.
For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
Jer ti si hrid moja, tvđava moja, radi svoga imena vodi me i ravnaj.
Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
Izvuci me iz mreže koju mi zapeše, jer ti si moje utočište.
I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
U tvoje ruke duh svoj predajem: otkupi me, Jahve, Bože vjerni.
Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
Ti mrziš one koji štuju ništavne kumire, a ja se u Jahvu uzdam.
Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
Radosno ću klicat' tvojoj milosti, jer si na moju bijedu pogledao, pomogao u tjeskobi duši mojoj.
du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
Nisi me predao u ruke dušmana, noge si mi na prostran put izveo.
Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
Smiluj mi se, Jahve, jer sam u tjeskobi, od jada slabi mi oko, duša i tijelo.
For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
Život mi se troši u gorčini, ljeta moja u jecanju. U muci mi se iscrpila snaga i kosti su moje klonule.
For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
Dušmanima svojim postao sam ruglo, susjedima podsmijeh, a znancima strašilo; koji me vide vani, bježe od mene.
Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
Nestalo me k'o mrtvaca iz sjećanja ljudi, postadoh k'o razbijena posuda.
For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
Čujem šaputanje mnogih, užas odasvud: sastaju se protiv mene i smišljaju kako da mi život oduzmu.
Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
A ja se, Jahve, u tebe uzdam; govorim: Ti si Bog moj!
I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
U tvojoj je ruci sudbina moja: istrgni me iz ruke dušmana i onih koji me progone!
La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Rasvijetli lice nad slugom svojim, po svojoj me dobroti spasi.
Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!
Jahve, ne bilo me stid što tebe zazvah! Neka se postide zlotvori, nek' u Podzemlju zamuknu.
La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
Nek' zanijeme usne lažljive koje protiv pravednika govore drsko, oholo i prezirno.
Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
O, kako je velika, Jahve, tvoja dobrota, koju čuvaš za one koji te se boje, koju iskazuješ onima što se tebi utječu naočigled sinovima čovječjim.
Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
Zaklanjaš ih štitom lica svoga od zavjera ljudskih; u šatoru svom ih skrivaš od jezika svadljivih.
Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
Blagoslovljen Jahve jer me obasu čudesnom dobrotom u gradu tvrdom.
Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
U tjeskobi svojoj već mišljah: "Odbačen sam od pogleda tvoga." Ali ti si čuo glas mog zaziva dok sam tebi vapio.
Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem. Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
Ljubite Jahvu, svi sveti njegovi: čuva Jahve svoje vjernike, a po zasluzi vraća onima koji postupaju oholo. [ (Psalms 31:25) Budite hrabri i jaka srca, svi koji se u Jahvu uzdate! ]