Job 23

Then Job answered and said,

Da tok Job til orde og sa:

Even to day is my complaint bitter: my stroke is heavier than my groaning.

Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.

Oh that I knew where I might find him! that I might come even to his seat!

Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!

I would order my cause before him, and fill my mouth with arguments.

Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.

I would know the words which he would answer me, and understand what he would say unto me.

Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.

Will he plead against me with his great power? No; but he would put strength in me.

Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?

There the righteous might dispute with him; so should I be delivered for ever from my judge.

Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.

Behold, I go forward, but he is not there; and backward, but I cannot perceive him:

Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;

On the left hand, where he doth work, but I cannot behold him: he hideth himself on the right hand, that I cannot see him:

er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.

But he knoweth the way that I take: when he hath tried me, I shall come forth as gold.

For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.

My foot hath held his steps, his way have I kept, and not declined.

Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.

Neither have I gone back from the commandment of his lips; I have esteemed the words of his mouth more than my necessary food.

Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.

But he is in one mind, and who can turn him? and what his soul desireth, even that he doeth.

Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.

For he performeth the thing that is appointed for me: and many such things are with him.

For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.

Therefore am I troubled at his presence: when I consider, I am afraid of him.

Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.

For God maketh my heart soft, and the Almighty troubleth me:

Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,

Because I was not cut off before the darkness, neither hath he covered the darkness from my face.

fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.